Har du lidd økonomisk tap som følge av andres handling eller unnlatelse? Erstatning er den økonomiske kompensasjonen du kan kreve når noen har skadet deg eller forårsaket tap. I denne guiden får du full oversikt over når du kan kreve erstatning, hvilke vilkår som må være oppfylt, og hvordan du går frem for å få det du har krav på.
Hva er erstatning?
Erstatning er økonomisk kompensasjon for tap du har lidt som følge av en annen persons handling, unnlatelse eller en hendelse noen er ansvarlig for.
Formålet med erstatning er å sette skadelidte i samme økonomiske stilling som vedkommende ville vært i dersom skaden ikke hadde skjedd. Erstatning skal dekke dokumenterte økonomiske tap, ikke straffe skadevolder.
Hvem kan kreve erstatning? Enhver som har lidd økonomisk tap på grunn av andres handling kan kreve erstatning dersom vilkårene er oppfylt. Dette gjelder privatpersoner, bedrifter og offentlige instanser.
Hvem kan være ansvarlig? Privatpersoner, bedrifter, offentlige instanser, foreldre for barns handlinger, arbeidsgiver for ansattes handlinger, og produsenter for produktskader kan alle være erstatningsansvarlige.
Når kan du kreve erstatning? (Hovedvilkårene)
Fire grunnvilkår må være oppfylt for at du skal ha krav på erstatning. Alle fire må foreligge samtidig. Mangler ett vilkår, har du ikke krav på erstatning selv om du har lidd tap.
Økonomisk tap
Du må ha lidd et økonomisk tap som kan dokumenteres og verdsettes i kroner. Dette kan være direkte utgifter, tapt inntekt, verdiforringelse eller fremtidige økonomiske konsekvenser.
Eksempler på økonomisk tap er medisinsk behandling du må betale for, tapt arbeidsinntekt under sykmelding, ødelagt eiendom som må repareres eller erstattes, eller varige mén som reduserer fremtidig inntektsevne.
Rene følelsesmessige belastninger uten økonomisk konsekvens gir ikke erstatning, med mindre det er hjemmel for oppreisning. Krenkelse, ærekrenkelse eller psykisk belastning kan gi oppreisning, men ikke økonomisk erstatning uten dokumentert tap.
Ansvarsgrunnlag
Det må foreligge et ansvarsgrunnlag som gjør noen ansvarlig for tapet. De vanligste ansvarsgrunnlagene er uaktsomhet (culpa), forsett eller objektivt ansvar etter lov.
Ansvarsgrunnlag betyr den juridiske hjemmelen for å holde noen ansvarlig. Uten ansvarsgrunnlag er det ingen å kreve erstatning fra selv om du har lidd tap.
Årsakssammenheng
Det må være årsakssammenheng mellom den ansvarlige handlingen og tapet. Tapet må være en naturlig og direkte følge av handlingen. Dersom tapet ville skjedd uansett, er det ikke årsakssammenheng.
Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Du må vise at det er mer sannsynlig enn ikke at handlingen forårsaket tapet. Dette behøver ikke være 100 prosent sikkert, men over 50 prosent sannsynlig.
Påregnelighet
Tapet må være påregnelig, det vil si at det var en naturlig og forutsigbar konsekvens av handlingen. Svært spesielle eller uforutsigbare følger gir ikke erstatning selv om de tre andre vilkårene er oppfylt.
Eksempel på ikke-påregnelig tap: Du blir påkjørt av bil og brekker beinet. På vei til sykehuset blir ambulansen påkjørt av annen bil. Det andre uhellet er ikke påregnelig følge av første påkjørsel.
Typer skader som gir rett til erstatning
Personskade
Personskade omfatter fysiske eller psykiske skader på person. Dette kan være knekt ben, hjerneskade, psykisk sykdom som følge av traumatisk hendelse, eller varige funksjonsnedsettelser.
Erstatning kan kreves for medisinske utgifter, tapt arbeidsinntekt, menerstatning og oppreisning. Ved alvorlige skader kan erstatningsbeløp bli betydelige, ofte flere millioner kroner.
Yrkesskade
Yrkesskade er skade oppstått i arbeid eller på grunn av arbeidsforhold. Dette kan være arbeidsulykke, belastningsskade eller yrkesskade forårsaket av farlige stoffer.
Arbeidsgiver har yrkesskadeforsikring som dekker slike skader. Du har rett til erstatning fra forsikringen for tapt inntekt, menerstatning og fremtidig inntektstap.
Pasientskade
Pasientskade er skade oppstått ved behandling i helsevesenet. Dette kan være feilbehandling, feil medisin, operasjonsfeil eller manglende diagnostisering.
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) behandler krav. Du trenger ikke bevise uaktsomhet, kun at skaden kunne vært unngått med riktig behandling. Dette gjør terskelen lavere enn ordinære erstatningskrav.
Trafikkulykke
Trafikkulykke dekkes av bilansvarslovgivningen. All motorvogn skal ha ansvarsforsikring som dekker skader på andre. Du kan kreve erstatning fra skadevolder sitt forsikringsselskap.
Erstatning omfatter personskade, skade på kjøretøy og andre økonomiske tap som følge av ulykken. Dette gjelder både for fører, passasjer, fotgjenger og syklist.
Vold og overgrep
Vold og overgrep gir rett til erstatning fra gjerningsperson. I tillegg kan du søke erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning dersom gjerningsperson ikke kan betale.
Erstatning kan omfatte medisinsk behandling, tapt inntekt, oppreisning for psykiske belastninger og menerstatning ved varige skader. Oppreisning ved vold er ofte betydelig.
Omsorgssvikt
Omsorgssvikt mot barn i offentlig omsorg kan gi rett til erstatning fra stat eller kommune. Dette krever dokumentert svikt i omsorgen som har ført til skade.
Beviskravet er høyt, men ved dokumentert alvorlig svikt og påfølgende skade kan erstatning tilkjennes. Slike saker krever juridisk bistand.
Falsk anklage
Falsk anklage som fører til uberettiget strafforfølgning kan gi rett til oppreisning. Dersom du blir frikjent etter straffesak, kan du kreve erstatning for den psykiske belastningen.
Krav fremmes mot staten. Det finnes faste satser per døgn for frihetsberøvelse, justert årlig av Justisdepartementet. Totale beløp varierer etter sakens alvor og varigheten av strafforfølgningen, typisk 50.000 til 500.000 kroner.
Kontraktsbrudd
Kontraktsbrudd gir erstatning for positiv kontraktsinteresse eller negativ kontraktsinteresse. Du kan kreve dekket det tapet du har lidd fordi motparten ikke oppfylte avtalen.
Les mer om heving av kjøp i vår guide om heving av kjøp og boligkjøp som gikk galt.
Vanlige ansvarsgrunnlag i norsk rett
Uaktsomhet (culpa)
Uaktsomhet betyr at noen har opptrådt klanderverdig og ikke utvist den aktsom het som situasjonen krevde. Dette er det vanligste ansvarsgrunnlaget i norsk rett.
Vurderingen er om en fornuftig person i samme situasjon ville handlet annerledes. Dersom svaret er ja, foreligger uaktsomhet. Eksempel: Du kjører for fort og forårsaker ulykke.
Forsett
Forsett betyr at handlingen var bevisst. Skadevolderen visste eller burde forstå at handlingen ville føre til skade. Forsett er mer klanderverdig enn uaktsomhet og kan gi høyere oppreisning.
Eksempel på forsett er vold, ran, bedrageri eller annen bevisst skadevoldende handling. Erstatningskrav ved forsett er ofte kombinert med straffesak.
Objektivt ansvar
Objektivt ansvar innebærer ansvar uten skyld. Visse aktiviteter er så risikofylte at den som driver dem må bære ansvaret uansett om det foreligger skyld.
Eksempler er bilholder sitt ansvar for trafikkskade, husdyrholder sitt ansvar for skade dyret gjør, og produsent sitt ansvar for produktskader. Du trenger ikke bevise uaktsomhet, kun at skaden skjedde.
Arbeidsgivers ansvar
Arbeidsgiver er ansvarlig for skade ansatte forårsaker i tjenesten. Dette kalles arbeidsgiveransvar og gjelder selv om arbeidsgiver ikke har gjort noe galt selv.
Eksempel: Budsjåfør kjører på deg i trafikkuhell. Du krever erstatning fra budselskapet, ikke sjåføren personlig. Arbeidsgivers forsikring dekker skaden.
Produktansvar
Produsent av produkter som viser seg å være farlige, er objektivt ansvarlig for skader produktet forårsaker. Du trenger ikke bevise at produsenten var uaktsom.
Eksempel: Elektrisk apparat tar fyr og brenner ned huset. Du kan kreve erstatning fra produsenten uten å bevise hva som gikk galt i produksjonen.
Foreldre sitt ansvar for barn
Foreldre er ansvarlige for skade barn under 18 år foråsaker dersom foreldrene var uaktsomme i tilsyn eller oppdragelse. Barnet selv kan også være ansvarlig dersom det var over 15 år og handlet uaktsomt.
Vurderingen avhenger av barnets alder, situasjonen og om foreldrene burde forhindret handlingen. Et barn på 5 år som kaster stein og knuser rute, er normalt foreldrenes ansvar.
Dokumentasjon og bevis – nøkkelen til å vinne frem
Kvitteringer på alle utgifter du har hatt som følge av skaden må samles. Dette kan være legeutgifter, reseptbelagte medisiner, transport til behandling, reparasjonskostnader eller annet.
Legejournaler dokumenterer skadeomfang og behandling. Be om kopi av journal fra lege og sykehus. Dette er bevis på hvilken skade du har lidd og hvilken behandling som var nødvendig.
NAV-vedtak og sykemeldinger dokumenterer tapt arbeidsinntekt. Ved langvarig sykefravær er dette viktig dokumentasjon for å beregne erstatning for inntektstap.
Politirapport ved straffbare forhold som vold, tyveri eller trafikkulykke er viktig bevis. Be om kopi av politiets saksdokumenter.
Sakkyndige vurderinger fra lege, psykolog, økonom eller andre fagpersoner styrker kravet. Ved kompliserte skader eller fremtidig inntektstap er sakkyndig vurdering ofte nødvendig.
Bevisbyrde på skadelidte
Du som krever erstatning har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Dette betyr at du må bevise tap, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og påregnelighet.
Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det må være mer sannsynlig enn ikke at dine påstander er riktige. Dette er lavere enn "utover enhver rimelig tvil" i straffesaker.
Tapsbegrensningsplikt
Du har plikt til å begrense tapet så langt det er rimelig. Dersom du kunne redusert tapet ved rimelige tiltak, får du ikke erstattet den delen av tapet som kunne vært unngått.
Eksempel: Du blir skadet og må være borte fra jobb. Du har plikt til å ta imot behandling og gradert sykemelding dersom mulig. Nekter du dette uten grunn, kan erstatningen reduseres.
Hvordan fremmer du et erstatningskrav – steg for steg
Identifiser ansvarlig
Finn ut hvem som er ansvarlig for skaden. Dette kan være en person, bedrift, forsikringsselskap eller offentlig instans. Sjekk om det finnes forsikring som dekker skaden.
Ved trafikkulykke er det skadevolder sitt forsikringsselskap. Ved yrkesskade er det arbeidsgiver sin yrkesskadeforsikring. Ved pasientskade er det NPE.
Dokumenter tapet
Samle all dokumentasjon på økonomisk tap. Kvitteringer, fakturaer, lønnsslipp, skattemelding, NAV-vedtak og medisinske journaler. Jo bedre dokumentasjon, desto lettere å få gjennomslag.
Beregn tapet nøye. Direkte utgifter, tapt inntekt, fremtidig tap ved varige skader. Bruk eventuelt advokat eller økonom til å beregne fremtidig inntektstap.
Send krav
Send skriftlig krav til ansvarlig part. Beskriv hendelsen, hvilke skader du har lidd, dokumenter tapet med vedlegg, og krev konkret erstatningsbeløp. Sett rimelig frist for svar, typisk 3-4 uker.
Kravet bør være grundig og profesjonelt. Ved store verdier bør advokat utarbeide kravet. Et godt formulert krav øker sjansen for rask løsning.
Forhandlinger
Mange saker løses gjennom forhandlinger med motpart eller forsikringsselskap. Vær forberedt på å dokumentere kravet grundig og delta i møter eller telefonsamtaler.
Vær åpen for kompromiss men stå på dine rettigheter. Forsikringsselskap ønsker ofte å løse saker i minnelighet for å unngå rettslig prosess.
Eventuell klage eller rettslig prosess
Dersom dere ikke blir enige, kan saken bringes inn for klagenemnd, forliksråd eller domstol. Ved trafikk- og yrkesskadesaker finnes egne klagenemnder.
Rettslig prosess er siste utvei og bør vurderes nøye mot kostnad og risiko. Ved store verdier kan det være nødvendig. Advokat er påkrevd ved rettssak.
Utmåling av erstatning – hva kan du få dekket?
Påført og fremtidig inntektstap
Tapt arbeidsinntekt fra skadedato til du er frisk eller får varig uføretrygd, erstattes fullt ut. Beregningen baseres på faktisk inntekt før skaden minus det du eventuelt tjener etter skaden.
Fremtidig inntektstap ved varig nedsatt arbeidsevne erstattes som kapitalisert beløp. Dette beregnes av økonom eller advokat basert på hvor mye mindre du vil tjene resten av arbeidslivet.
Merutgifter
Merutgifter som følge av skaden erstattes fullt. Dette kan være medisinsk behandling, reiser til behandling, hjelpemidler, hjemmehjelp eller andre dokumenterte utgifter.
Fremtidige merutgifter kapitaliseres og erstattes som engangsbeløp. Dersom du må ha hjemmehjelp resten av livet, beregnes dette og utbetales som engangserstatning.
Tapt forsørger
Gjenlevende ektefelle og barn har krav på erstatning for tapt forsørgelse ved dødsfall. Dette beregnes basert på avdødes inntekt og hvor mye vedkommende bidro til familiens økonomi.
Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet gjenlevende har som følge av dødsfallet. Dette kan være betydelige beløp ved høy inntekt og unge etterlatte.
Erstatning for arbeid i hjemmet
Dersom du på grunn av skaden ikke lenger kan utføre husarbeid, har du krav på erstatning for dette. Verdien settes til hva det ville kostet å kjøpe tjenesten.
Dette gjelder både varig og midlertidig behov. Dersom du må betale vaskehjelp, snømåking eller andre tjenester du tidligere gjorde selv, erstattes dette.
Oppreisning og menerstatning
Oppreisning er kompensasjon for ikke-økonomiske belastninger som psykisk lidelse, smerte, tap av livskvalitet eller krenkelse. Oppreisning gis ved personskader, vold, ærekrenkelse eller urettmessig strafforfølgning.
Beløpene fastsettes etter lovens satser og rettspraksis. Ved mindre skader er oppreisning typisk 20.000 til 100.000 kroner. Ved alvorlige skader som vold eller varig nedsatt funksjonsevne kan oppreisning være flere hundre tusen kroner.
Menerstatning gis ved varig medisinsk invaliditet (mén). Medisinsk invaliditet fastsettes av lege i prosent, og menerstatningen beregnes etter faste tabeller basert på folketrygdens grunnbeløp (G) og din alder på skadetidspunktet. Ved 100 prosent medisinsk invaliditet for en ung person kan menerstatning i 2026 være 1,5 til 2 millioner kroner.
Vanlige situasjoner og hvor du søker erstatning
Yrkesskade – arbeidsgivers forsikring
Ved yrkesskade melder du skaden til arbeidsgiver som melder videre til yrkesskadeforsikring. NAV fastsetter om skaden er yrkesskade. Forsikringen dekker inntektstap utover det NAV dekker, samt menerstatning.
Kontakt arbeidsgiver umiddelbart ved skade. Fyll ut skademeldingsskjema. Ved langvarig sykdom, kontakt advokat for hjelp til å beregne fremtidig tap.
Trafikkulykke – bilansvarsloven
Ved trafikkulykke melder du skaden til skadevolder sitt forsikringsselskap. All motorvogn skal ha ansvarsforsikring. Forsikringen dekker personskade og materiell skade.
Ta bilder på skadestedet, få vitners kontaktinformasjon, fyll ut skademeldingsskjema sammen med motpart. Ved personskade, kontakt lege og dokumenter skadene.
Vold – Kontoret for voldsoffererstatning
Ved vold skal du melde forholdet til politiet. Dersom gjerningsperson er dømt eller det er klart hvem som er ansvarlig, kan du søke erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.
Søknadsskjema finnes på kontorets nettsider. Ved alvorlige skader eller kompliserte saker, bruk advokat. Oppreisning ved vold er ofte betydelig.
Pasientskade – NPE
Ved pasientskade sender du krav til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Skjema finnes på npe.no. Du trenger medisinske journaler og beskrivelse av hendelsen.
NPE behandler saken og avgjør om det skal gis erstatning. Ved avslag kan du klage eller gå til rettslig prøving. NPE-saker kan være kompliserte og krever ofte juridisk bistand.
Kontraktsbrudd – selger eller motpart
Ved kontraktsbrudd krever du erstatning direkte fra motparten. Send skriftlig krav med dokumentasjon på tapet. Ved boligkjøp gjelder ofte eierskifteforsikring.
Les mer i vår guide om boligkjøp som gikk galt og heving av kjøp.
Falsk anklage og omsorgssvikt
Ved falsk anklage etter straffesak fremmes krav mot staten. Dette krever normalt juridisk bistand. Ved omsorgssvikt i barnevernsaker fremmes krav mot stat eller kommune.
Disse sakene er juridisk komplekse og krever grundig dokumentasjon. Kontakt advokat tidlig for vurdering av saken.
Foreldelsesfrister – ikke mist retten din
3-årsregelen
Hovedregel er at erstatningskrav foreldes tre år etter at skadelidte fikk eller burde fått kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig. Dette er den vanligste foreldelsesfristen.
Fristen begynner ikke å løpe før du visste eller burde visst om både skaden, tapet og hvem som er ansvarlig. Ved personskade kan fristen ofte være lengre enn ved ren formuesskade.
1-års kunnskapsregel
Ved enkelte skader er fristen ett år fra du fikk kunnskap. Dette gjelder blant annet ved reklamasjon etter kjøp og visse kontraktsforhold. Sjekk alltid hvilken frist som gjelder.
Kunnskapstidspunktet er når du visste eller burde visst om skaden. Venter du for lenge med å undersøke eller reagere, kan fristen begynne å løpe tidligere.
10-års absolutt grense ved formuesskade
Absolutt foreldelse ved formuesskade inntrer etter ti år regnet fra skadevoldende handling uavhengig av kunnskapstidspunkt. Selv om du ikke visste om skaden før år ni, foreldes kravet etter ti år totalt.
20-års absolutt grense ved personskade
Ved personskade er den absolutte foreldelsesfristen 20 år fra skadevoldende handling. Dette gjelder for eksempel ved yrkessykdommer som først viser seg lang tid etter eksponering.
Yrkessykdommer som asbestskader har særregler hvor fristen først begynner å løpe fra du ble syk eller kjent med kravet. Dette sikrer at personer med latente skader ikke mister retten til erstatning.
Når bør du kontakte advokat – og hva koster det?
Når verdiene er store
Ved erstatningskrav over 100.000 kroner bør du kontakte advokat. Risikoen ved feil er stor, og profesjonell hjelp sikrer at kravet beregnes og fremsettes korrekt.
Fremtidige tap ved varige skader kan beløpe seg til flere millioner kroner. En advokat kan beregne kapitalisert fremtidig inntektstap og sikre at du får det du har krav på.
Når du møter motpartens forsikringsselskap
Forsikringsselskap har egne jurister og lang erfaring med erstatningssaker. Å forhandle med dem uten juridisk bistand kan være en ulempe. Advokat sikrer likeverdige forhandlinger.
Forsikringsselskap ønsker å begrense utbetalingene. Med advokat får du beregnet kravet korrekt og argumentert profesjonelt for dine rettigheter.
Rettshjelpsdekning i forsikring
Sjekk om du har rettshjelpsdekning i innboforsikring, husforsikring, bilforsikring eller gjennom fagforening. Dette kan dekke advokatkostnader opp til flere hundre tusen kroner.
Rettshjelp gir deg råd til å bruke advokat uten personlig økonomisk risiko. Dette er en stor fordel ved kompliserte saker.
Gratis førstevurdering i mange saker
Mange advokater tilbyr gratis eller rabattert førstekonsultasjon. Bruk dette til å få vurdert om du har et krav og hva det vil koste å forfølge det.
Kostnad ved advokat varierer, men enkel bistand til å utarbeide krav koster typisk 10.000 til 30.000 kroner. Ved rettslig prosess kan kostnadene bli betydelig høyere, men ved store krav er det en nødvendig investering.
Oppsummering: Sjekkliste for erstatningskrav
Før du fremmer erstatningskrav, sjekk at du har:
Tap – Dokumentert økonomisk tap i form av utgifter, tapt inntekt eller verdiforringelse. Samle kvitteringer, lønnsslipp og medisinske journaler.
Ansvar – Identifisert hvem som er ansvarlig og hvilket ansvarsgrunnlag som gjelder. Er det uaktsomhet, forsett eller objektivt ansvar?
Årsak – Dokumentert at tapet er en naturlig følge av den ansvarlige handlingen. Ville tapet skjedd uansett? Hvis ja, mangler årsakssammenheng.
Bevis – Samlet tilstrekkelig dokumentasjon til å bevise kravet med sannsynlighetsovervekt. Kvitteringer, journaler, sakkyndige vurderinger og vitneerklæringer.
Har du lidd økonomisk tap og trenger hjelp til å vurdere om du har krav på erstatning? Hos Advokattipset kan du sammenligne kvalifiserte advokater som spesialiserer seg på erstatningsrett.
