Å fordele arv mellom søsken kan være komplisert, særlig hvis avdøde var barnløs, hadde ektefelle eller samboer, eller hvis noen søsken er døde. Mange tror at søsken alltid arver hverandre, men reglene er mer nyanserte enn som så. I denne guiden får du komplett oversikt over når søsken arver, hvordan arven fordeles, og hvilke rettigheter ulike parter har.
Hva er søskens arverett?
Søsken har ikke automatisk arverett dersom avdøde har livsarvinger (barn eller barnebarn) eller foreldre i live. Dette overrasker mange som tror at søsken alltid arver noe, men arveloven er klar på prioriteringen.
Hvis avdøde ikke har barn eller foreldre, arver søsken etter andre arveklasse i arveloven. Dette gjør søsken til arvinger kun i spesifikke situasjoner hvor nærmere slekt ikke finnes eller er død.
Søskens arverett kan påvirkes av gyldig testament, ektefelle eller samboers krav på minstearv, og uskiftet bo. Alle disse faktorene kan redusere eller helt fjerne søskens arv selv om de i utgangspunktet har arverett.
Det er derfor viktig å kjenne reglene grundig, både som søsken som kan arve og som person som ønsker å sikre sine søsken arv gjennom testament.
Arverekkefølgen i norsk arvelov
Første arveklasse – livsarvinger
Første arveklasse består av livsarvinger, det vil si barn, barnebarn og videre nedadstigende slekt. Disse arver alltid først. Så lenge det finnes livsarvinger, arver ikke søsken noe med mindre det foreligger testament.
Dette gjelder selv om barna er voksne og søsknene har vært nærmere avdøde. Arveloven prioriterer alltid direkte nedadstigende slekt foran sidelinjer som søsken.
Andre arveklasse – foreldre og søsken
Andre arveklasse består av foreldre, søsken og søskens barn (nevøer og nieser). Disse arver kun hvis det ikke finnes arvinger i første klasse. Dersom foreldrene lever, arver de hele arven. Søsken arver kun hvis begge foreldrene er døde.
Halvsøsken har samme rett som helsøsken etter arveloven som gjelder fra 2019. Dette er en viktig endring fra tidligere hvor halvsøsken kun arvet gjennom sin felles forelder. I dag arver alle søsken likt uavhengig av om de deler én eller to foreldre med avdøde.
Tredje arveklasse – besteforeldre og deres etterkommere
Tredje arveklasse består av besteforeldre, tanter, onkler, kusiner og fettere. Disse arver kun hvis det ikke finnes arvinger i første eller andre arveklasse. Dette er sjeldent aktuelt i praksis.
Fjernere slektninger som oldeforeldre og tremenninger arver aldri etter arveloven. Dersom det ikke finnes arvinger i de tre arveklassene, tilfaller arven staten.
Arv uten testament – lovens fordeling
Alle søsken arver likt hvis foreldrene er døde og det ikke foreligger testament. Dersom avdøde hadde tre søsken, får hvert søsken en tredjedel av arven. Dette er en enkel og rettferdig fordeling.
Eksempel 1: Enslig barnløs med to søsken
A er enslig og barnløs. Foreldrene er døde. A har to søstre B og C.
Fordeling: B arver 50% og C arver 50% av arven.
Eksempel 2: Gift barnløs med én bror
H er gift og barnløs. Foreldrene er døde. H har én bror J. Boet er verdt 2 millioner kroner.
Fordeling:
- Ektefelle arver minst 6 G (cirka 800.000 kroner i 2026)
- Bror J arver resten: 1,2 millioner kroner
Dette viser at selv med arverett kan søsken få betydelig mindre enn hele arven når det finnes ektefelle.
Nevøer og nieser – representasjonsrett
Søskens barn (nevøer og nieser) arver kun dersom deres forelder er død før avdøde. Dette kalles representasjonsrett. Nevøene og niesene trer inn i sin avdøde foreldres arverett.
Arven deles først per søskengren, deretter likt mellom barna i hver gren. Dette sikrer at hver søskengren får like mye uavhengig av antall barn.
Eksempel: Blandet levende og avdøde søsken
Knut dør barnløs. Foreldrene er døde. Knut hadde to søsken:
- Hans lever (arver direkte)
- Grete er død og har to barn: Petter og Stian
Fordeling:
- Hans arver 50% av arven
- Petter og Stian deler Gretes 50% (25% hver)
Dette viser at selv om Hans er alene i sin gren og Grete har to barn, får grenene like mye. Antall barn i grenen påvirker ikke grenens totalandel.
Arv med gjenlevende ektefelle
Ektefellens minstearv
Ektefelle arver alltid minst 6 G (cirka 800.000 kroner i 2026), selv om avdøde har søsken. Resten av arven fordeles etter arveloven til søsknene dersom det ikke finnes livsarvinger.
Dersom boet er mindre enn 6 G totalt, arver ektefellen hele boet og søsknene får ingenting. Dersom boet er større, får ektefellen minst 6 G og resten deles mellom ektefelle og søsken.
Eksempel: Stort bo
Avdøde etterlater seg ektefelle og to søsken. Boet er verdt 4 millioner kroner.
Fordeling:
- Ektefelle: 2 millioner kroner (halvparten)
- Søsken 1: 1 million kroner (en fjerdedel)
- Søsken 2: 1 million kroner (en fjerdedel)
Dette viser at ektefellen får sin halvpart, og søsknene deler den andre halvparten seg imellom.
Samboers arverett
Samboer uten felles barn med avdøde har ingen automatisk arverett. Dette er en viktig forskjell fra ektefelle. Selv langvarig samboerskap gir ikke arverett uten testament.
Samboer som har vært samboer i minst fem år har en begrenset rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, dersom dette er fastsatt i testament. Uten testament har samboer ingen slike rettigheter.
Arv til samboer må derfor alltid sikres gjennom testament dersom avdøde ønsker at samboer skal arve noe. Dette gjelder selv om forholdet har vart i mange år.
Uskiftet bo – utsatt arveoppgjør
Hvis avdøde var gift, kan gjenlevende ektefelle overta boet uskiftet. Dette betyr at søsknene ikke får sin arv umiddelbart, men må vente til ektefellen også dør eller boet skiftes.
Ektefellen har automatisk rett til uskifte med verdier som var felleseie. Dersom avdøde hadde særeie, må søsknene samtykke til at ektefellen sitter i uskifte også med disse verdiene, med mindre noe annet er avtalt i ektepakt. Dette er en viktig detalj for boer med store verdier.
Den som sitter i uskifte kan bruke, forbruke og selge verdiene i boet fritt. Søsknene får kun det som er igjen når ektefellen dør. Dette kan være betydelig mindre enn opprinnelig arv dersom ektefellen har brukt opp verdier.
Søsken kan ikke nekte uskifte på samme måte som særkullsbarn kan. Dette gir ektefellen stor frihet til å disponere boet som ønsket, noe som kan redusere søskens arv betydelig.
Vær derfor oppmerksom på risikoen ved uskiftet bo dersom du som søsken har arverett. Verdiene kan være brukt opp når du til slutt skal arve.
Testament – full disposisjonsfrihet for barnløse
Barnløse personer kan testamentere hele arven til hvem de vil, inkludert søsken, venner, samboer eller organisasjoner. Det finnes ingen pliktdelsarv å ta hensyn til når det ikke er livsarvinger.
Søskens arverett kan sikres gjennom testament dersom avdøde ønsker dette. Uten testament arver søsken etter lovens rekkefølge, men med testament kan avdøde bestemme nøyaktig hvem som skal arve hva.
Testament må være skriftlig, datert og signert i nærvær av to vitner for å være gyldig. Vitnene må være myndige og kan ikke være arvinger eller ektefelle til testator.
Eksempel: Testament som favoriserer ett søsken
A er barnløs og har tre søsken: B, C og D. A ønsker at B skal arve mer fordi B har hjulpet A gjennom sykdom.
Testament: B arver 50%, C arver 25%, D arver 25%.
Dette er helt lovlig fordi A er barnløs og kan disponere fritt.
Arv når avdøde har livsarvinger
Dersom avdøde har barn, har søsken ingen arverett med mindre de er sikret gjennom testament. Livsarvinger har pliktdelsarv på to tredjedeler av formuen som ikke kan testamenteres bort.
Den frie tredjedelen kan testamenteres til søsken eller andre etter avdødes ønske. Dette gir begrenset mulighet til å sikre søsken når det finnes barn.
Eksempel: Testament med barn og søsken
A har to barn og én bror. Formue: 900.000 kroner.
- Barnas pliktdelsarv: 2/3 av 900.000 = 600.000 kroner
- Fri tredjedel som kan testamenteres til broren: 300.000 kroner
Dette viser at selv med testament er mulighetene begrenset når det finnes livsarvinger med pliktdelsarv.
Gaver og dødsdisposisjoner
Det finnes ingen fast tremånedersregel i arveretten. Fokuset er på om gaven er en livsgave eller en dødsgave. Gaver som skal tre i kraft ved død må følge kravene til testament for å være gyldige.
Livsgaver gitt under giverens liv er gyldige, med mindre det er åpenbart at hensikten var å omgå arverett. Normale bursdagsgaver, julegaver og lignende er alltid gyldige.
Dødsgaver derimot, det vil si gaver gitt på dødsleiet eller ment å først få realitet ved død, må følge testamentsformkravene. Dersom de ikke gjør det, kan de kjennes ugyldige og tilbakeføres til boet.
Domstolene ser på giverens hensikt og nærhet til døden. Stor overføring kort tid før død vil bli vurdert kritisk dersom det påvirker arvingers rettigheter negativt.
Praktisk gjennomføring av arveoppgjøret
Arveoppgjøret kan skje privat eller offentlig. Privat skifte er vanligst når arvingene er enige og boet er oversiktlig. Arvingene avtaler fordeling, betaler gjeld og deler verdiene etter loven eller testament.
Offentlig skifte gjennom tingretten er nødvendig ved uenighet mellom arvinger, kompliserte boer eller hvis det kreves av én arving. Tingretten gjennomfører skiftet og sørger for korrekt fordeling.
Alle gjeldsforpliktelser må håndteres først før arven deles. Boet må betale all gjeld avdøde hadde, og kun netto formue deles mellom arvingene. Dersom gjelden er større enn formuen, får arvingene ingenting.
Gaver og forskudd på arv må dokumenteres for å unngå konflikter. Dersom avdøde ga ett søsken 200.000 kroner som forskudd på arv, skal dette trekkes fra dette søskenets arveandel ved oppgjøret.
Fordeling ved ulik behandling av søsken
Selv om lovens hovedregel er lik deling, kan testament gi ulik fordeling. Utover pliktdelsarv til livsarvinger og minstearv til ektefelle, kan avdøde fritt disponere over resten.
Eksempel: Ulik fordeling mellom søsken
Barnløs person med tre søsken vil gi mer til ett søsken:
Testament: Søsken A får 50%, søsken B får 30%, søsken C får 20%.
Dette er fullt lovlig fordi avdøde er barnløs og kan disponere fritt over hele arven.
Konfliktløsning ved uenighet
Konflikter mellom søsken kan oppstå ved uenighet om arvefordeling, tolkning av testament eller gaver og forskudd på arv. Slike konflikter kan ødelegge familieforhold og bli svært kostbare.
Mekling med nøytral tredjepart kan løse konflikter uten rettslig prosess. En megler hjelper partene til å finne løsninger alle kan akseptere. Dette er raskere og billigere enn rettssak.
Advokat kan gi juridiske råd og sørge for at testament og skifte skjer korrekt. Å bruke advokat tidlig i prosessen forebygger mange konflikter og sikrer at alle parters rettigheter ivaretas.
Kostnaden ved advokat er typisk 15.000 til 50.000 kroner avhengig av boets kompleksitet. Dette er en god investering sammenlignet med kostnaden ved langvarige tvister som kan koste flere hundre tusen kroner.
Oppsummering – viktige poeng å huske
Halvsøsken arver likt med helsøsken etter arveloven fra 2019. Dette er en viktig endring som sikrer lik behandling av alle søsken uavhengig av felles foreldrepar.
Søskens arverett gjelder kun hvis avdøde ikke har livsarvinger eller foreldre i live. Så lenge det finnes barn eller foreldre, arver ikke søsken uten testament.
Ektefelle har krav på minst 6 G (cirka 800.000 kroner i 2026) som går foran søskens arverett. Dette reduserer hva søsken arver betydelig.
Samboer uten felles barn må sikres gjennom testament. Langvarig samboerskap gir ingen automatisk arverett i norsk lov.
Testament gir full disposisjonsfrihet for barnløse personer. De kan testamentere hele arven til søsken, venner eller organisasjoner etter eget ønske.
Dødsgaver må følge testamentsformkrav for å være gyldige. Gaver gitt på dødsleiet eller ment å tre i kraft ved død kan kjennes ugyldige uten korrekt form.
Privat skifte forutsetter enighet mellom arvingene. Ved uenighet eller komplekse boer må offentlig skifte gjennom tingretten benyttes.
Trenger du hjelp til arveoppgjør mellom søsken eller juridisk veiledning om testament? Hos Advokattipset kan du sammenligne kvalifiserte advokater som spesialiserer seg på arverett og familiejuss.
