Hva regnes som personskade?
Personskade omfatter alle former for fysiske og psykiske skader som påføres en person. Fysiske skader kan være alt fra bruddskader og whiplash til alvorlige hodeskader og lammelser. Psykiske skader kan omfatte posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst, depresjon og andre psykiske lidelser som oppstår som følge av en skadevoldende hendelse. Både akutte skader og senskader som utvikler seg over tid kan gi grunnlag for erstatning.
Det er viktig å skille mellom personskade og tingskade. Tingskade gjelder skader på gjenstander og eiendom, mens personskade gjelder skader på kropp og helse. I mange ulykker kan det oppstå både personskade og tingskade, for eksempel ved en bilulykke der sjåføren både skader seg selv og bilen. Erstatningsreglene for personskade og tingskade er delvis ulike, og det er derfor viktig å identifisere hvilke skadetyper som foreligger.
De vanligste typene personskader
Personskader kan oppstå i en rekke ulike situasjoner og sammenhenger. De vanligste typene personskader som gir grunnlag for erstatningskrav er trafikkskader, yrkesskader, pasientskader, voldsskader og fritidsulykker. Hver av disse skadetypene har sine egne regler og erstatningsordninger.
Trafikkskader
Trafikkskader er skader som oppstår som følge av trafikkulykker. Alle motorvogner i Norge er pålagt å ha ansvarsforsikring etter bilansvarsloven, og det er denne forsikringen som dekker erstatning til skadelidte. Trafikkforsikringen dekker personskade uavhengig av skyld, noe som innebærer at du kan få erstatning selv om du var delvis skyld i ulykken. Erstatningen kan imidlertid bli redusert ved egen medvirkning til skaden.
Yrkesskader
Yrkesskader er skader som oppstår i forbindelse med arbeidet. Etter yrkesskadeforsikringsloven plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Forsikringen dekker personskade som skyldes arbeidsulykke eller yrkessykdom. Yrkesskadeerstatning utbetales uavhengig av om arbeidsgiveren har utvist skyld, og ordningen er dermed gunstig for arbeidstakere som skader seg på jobb.
Pasientskader
Pasientskader er skader som oppstår som følge av behandlingssvikt i helsetjenesten. Disse sakene behandles av Norsk pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven. For en grundig gjennomgang av pasientskadeerstatning viser vi til vår egne artikkel om dette temaet.
Les vår detaljerte artikkel om pasientskadeerstatning – vilkår og prosess for fullstendig informasjon om denne ordningen.
Vilkår for personskadeerstatning
For å ha rett til erstatning ved personskade må tre grunnleggende vilkår være oppfylt: ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap. Ansvarsgrunnlaget kan være uaktsomhet (culpa), objektivt ansvar eller kontraktansvar. Årsakssammenhengen innebærer at det må være en direkte sammenheng mellom den skadevoldende handlingen og skaden. Det økonomiske tapet er det konkrete tapet du har lidt som følge av skaden.
Ved trafikkskader og yrkesskader gjelder objektivt ansvar, noe som betyr at skadelidte kan få erstatning uten å måtte bevise at skadevolder har vært uaktsom. Ved andre typer personskader, for eksempel skader som skyldes en privatpersons uaktsomhet, må du normalt bevise at skadevolder har opptrådt uforsvarlig. Bevisbyrden ligger da hos skadelidte.
Erstatningspostene ved personskade
Ved personskade kan du kreve erstatning for en rekke ulike tapsposter. De viktigste erstatningspostene er påført inntektstap, fremtidig inntektstap, påførte merutgifter, fremtidige merutgifter, menerstatning og oppreisningserstatning. Samlet kan disse erstatningspostene utgjøre betydelige beløp, særlig ved alvorlige og varige skader.
Påført inntektstap dekker den inntekten du har tapt fra skadetidspunktet og frem til oppgjørstidspunktet. Fremtidig inntektstap dekker det tapet du vil lide i fremtiden som følge av skaden. Merutgifter kan omfatte utgifter til medisinsk behandling, rehabilitering, medisiner, hjelpemidler, tilpasning av bolig og transport. Menerstatning er en kompensasjon for varig medisinsk invaliditet og fastsettes ut fra invaliditetsgraden etter Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell.
Oppreisningserstatning er en erstatning for ikke-økonomisk skade, altså en kompensasjon for den krenkelsen og lidelsen du har vært utsatt for. Oppreisning krever at skadevolder har utvist forsett eller grov uaktsomhet, og beløpet fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering der blant annet skadens art og omfang, og skadevolderens opptreden, tillegges vekt.
Foreldelsesfrister ved personskade
Krav om personskadeerstatning er underlagt foreldelsesregler som det er viktig å kjenne til. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år fra den dagen du fikk eller burde ha fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. I tillegg gjelder en absolutt foreldelsesfrist på tjue år fra den skadevoldende handlingen fant sted.
Ved trafikkskader og yrkesskader kan det gjelde særskilte foreldelsesfrister. Det er viktig å være oppmerksom på at et foreldet krav normalt ikke kan gjøres gjeldende, og at du derfor bør fremsette erstatningskravet så snart som mulig etter at skaden har oppstått. Dersom du er usikker på om kravet ditt er foreldet, bør du kontakte en advokat for å få en vurdering.
Betydningen av medisinsk dokumentasjon
God medisinsk dokumentasjon er avgjørende for å vinne frem med et personskadekrav. Du bør oppsøke lege så snart som mulig etter en skade, slik at skaden blir dokumentert i journalen. Dersom du venter lenge med å oppsøke lege, kan det bli vanskelig å bevise sammenhengen mellom hendelsen og skaden.
I tillegg til journalnotater kan det være nyttig å innhente spesialisterklæringer som dokumenterer skadens art, omfang og prognose. En spesialisterklæring fra en relevant medisinsk fagperson kan ha stor betydning for vurderingen av erstatningens størrelse. Det er også viktig å dokumentere utgifter løpende, slik at du har kvitteringer og oversikter som underbygger kravet om merutgifter.
Dersom skaden har oppstått i arbeidslivet, kan det også være relevant å lese om nedbemanning og dine rettigheter som ansatt for en bredere forståelse av arbeidsrettslige spørsmål.
Bistandsadvokat og fri rettshjelp ved personskade
I visse personskadesakser kan du ha rett til bistandsadvokat på statens regning. Dette gjelder særlig ved voldsskader der den ansvarlige er tiltalt i en straffesak. Som fornærmet i en straffesak har du normalt rett til bistandsadvokat som kan fremme erstatningskravet ditt i straffesaken. Bistandsadvokaten betales av det offentlige.
Dersom du har lav inntekt og formue, kan du også søke om fri rettshjelp til å forfølge et personskadekrav. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker dine advokatutgifter helt eller delvis. Inntektsgrensene for fri rettshjelp justeres jevnlig, og det kan være verdt å sjekke om du kvalifiserer. I tillegg dekker mange innboforsikringer rettshjelp i forbindelse med personskadesakser, typisk med en egenandel og et tak på dekningen.
Ofte stilte spørsmål om personskade
Trenger jeg advokat ved personskade?
Det er ikke et krav om å ha advokat, men det anbefales sterkt i personskadesakser. Erstatningsreglene er kompliserte, og forsikringsselskapene har egne jurister som ivaretar sine interesser. En advokat med erfaring innen personskade kan sikre at du får den erstatningen du har krav på. I mange tilfeller dekker forsikringsselskapet rimelige og nødvendige advokatutgifter.
Hva er menerstatning?
Menerstatning er en erstatning for varig medisinsk invaliditet, altså en varig reduksjon i livskvalitet som følge av skaden. For å ha rett til menerstatning må invaliditetsgraden normalt være minst femten prosent. Erstatningen fastsettes ut fra invaliditetsgraden, din alder og det fastsatte grunnbeløpet i folketrygden.
Kan jeg få erstatning selv om jeg var delvis skyld i ulykken?
Ja, men erstatningen kan bli redusert på grunn av din egen medvirkning til skaden. Etter skadeserstatningsloven § 5-1 kan erstatningen settes ned dersom skadelidte har medvirket til skaden ved egen skyld. Graden av avkortning avhenger av hvor mye skyld du har i skaden. Selv ved betydelig medvirkning kan du likevel ha rett til en vesentlig del av erstatningen.
Hvor lang tid tar en personskadeerstatningssak?
Tidsbruken varierer mye avhengig av sakens kompleksitet og omfang. Enkle saker kan løses i løpet av noen måneder, mens komplekse saker med varige skader kan ta flere år. Det er viktig å starte prosessen tidlig og å ha realistiske forventninger til tidsbruken. En advokat kan gi deg en bedre indikasjon på forventet tidsramme basert på omstendighetene i din sak.
For informasjon om nabotvister og eiendomsrett, se vår artikkel om nabolovens regler om trær.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
