Hva regnes som feilbehandling i juridisk forstand?
Feilbehandling i medisinsk-juridisk forstand foreligger når helsehjelpen ikke er i samsvar med det som kan forventes av en alminnelig dyktig helsepersonell i tilsvarende situasjon. Det er altså en objektiv vurdering av om behandlingen har avveket fra god medisinsk praksis, og det er ikke nødvendig å påvise at legen eller sykehuset har utvist skyld.
Typiske eksempler på feilbehandling inkluderer feil diagnose eller forsinket diagnose, feil ved kirurgiske inngrep, mangelfull oppfølging etter behandling, feil medisinering, og utilstrekkelig informasjon om risiko ved et inngrep. Det er viktig å understreke at ikke ethvert uheldig utfall utgjør feilbehandling. Medisinsk behandling innebærer alltid en viss risiko, og komplikasjoner kan oppstå selv når behandlingen er korrekt utført.
Vilkårene for å få pasientskadeerstatning
For å ha krav på erstatning må tre kumulative vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge en svikt ved ytelsen av helsehjelp. For det andre må du ha lidt et økonomisk tap eller en varig og betydelig skade av medisinsk art. For det tredje må det være årsakssammenheng mellom svikten og skaden – det vil si at skaden ikke ville ha oppstått dersom behandlingen hadde vært korrekt.
Pasientskadeloven opererer også med en unntaksregel som kan gi erstatning selv uten svikt. Dersom en skade er særlig stor eller uventet, og ikke kan anses som utslag av en risiko pasienten må akseptere, kan det gis erstatning på rimelighetsgrunnlag. Denne regelen er ment som en sikkerhetsventil for de mest alvorlige tilfellene.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) – slik fungerer ordningen
NPE er et statlig organ som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt skadet etter feilbehandling. Ordningen er gratis å bruke, og du trenger ikke advokat for å sende inn en søknad. NPE innhenter selv den medisinske dokumentasjonen som er nødvendig for å vurdere kravet ditt.
Saksbehandlingstiden hos NPE varierer, men du bør regne med at det kan ta mellom ett og to år fra søknad til vedtak. Dersom NPE gir deg medhold i at det foreligger en pasientskade, vil de deretter utmåle erstatningens størrelse. Erstatningen kan omfatte påførte og fremtidige merutgifter, inntektstap, menerstatning ved varig medisinsk invaliditet, og i de mest alvorlige tilfellene også erstatning for tapt livsutfoldelse.
Det er viktig å være klar over at du kan klage på NPEs vedtak til Pasientskadenemnda. Dersom du heller ikke får medhold der, kan saken bringes inn for de alminnelige domstolene. I domstolsprosessen kan det være særlig viktig å ha bistand fra en advokat med erfaring innen pasientskaderett.
Frister og foreldelse – ikke vent for lenge
Den alminnelige foreldelsesfristen for erstatningskrav er tre år fra den dagen du fikk eller burde ha fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. I pasientskadesakerm regnes fristen normalt fra det tidspunktet du forsto eller burde forstått at skaden skyldtes behandlingen du mottok.
I tillegg gjelder det en absolutt foreldelsesfrist på 20 år fra den skadevoldende handlingen fant sted. Etter utløpet av denne fristen kan kravet ikke lenger gjøres gjeldende, uansett når du ble klar over skaden. Det er derfor avgjørende å handle relativt raskt dersom du mistenker at du har vært utsatt for feilbehandling.
Erstatningskrav kan også oppstå i andre sammenhenger. Les gjerne vår artikkel om mislighold og kontraktsbrudd for en bredere forståelse av erstatning i avtaleforhold.
Hva kan du kreve i erstatning?
Erstatningsutmålingen i pasientskadesakertar utgangspunkt i alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Du kan kreve erstatning for det økonomiske tapet du har lidt som følge av skaden. Dette inkluderer merutgifter til medisinsk behandling, rehabilitering, medisiner og hjelpemidler. Dersom du har hatt inntektstap på grunn av skaden, for eksempel fordi du ikke har kunnet jobbe, kan du også kreve dette dekket.
Ved varig medisinsk invaliditet har du i tillegg krav på menerstatning. Menerstatning er en kompensasjon for den varige skaden i seg selv og er uavhengig av om du har hatt et økonomisk tap. Menerstatningens størrelse beregnes ut fra invaliditetsgraden, din alder på skadetidspunktet og folketrygdens grunnbeløp.
I tillegg kan det være aktuelt med oppreisningserstatning dersom det er utvist grov uaktsomhet eller forsett. Oppreisning er en form for erstatning for ikke-økonomisk skade, altså smerte og lidelse. Beløpene er normalt beskjedne sammenlignet med andre erstatningsposter, men kan likevel ha en viktig symbolverdi for den skadelidte.
Når bør du kontakte advokat?
Selv om NPE-prosessen i utgangspunktet er lagt opp slik at du ikke trenger advokat, er det flere situasjoner der juridisk bistand kan være svært verdifullt. Dersom du har fått avslag og vurderer å klage, kan en advokat hjelpe deg med å identifisere svakheter i vedtaket og styrke argumentasjonen din.
Ved erstatningsutmålingen kan det også være lurt å ha advokat. Beregningen av fremtidig inntektstap og merutgifter krever ofte spesialkompetanse, og små forskjeller i forutsetningene kan gi store utslag i det endelige erstatningsbeløpet. Mange advokater som jobber med pasientskaderett tilbyr en gratis førstevurdering, slik at du kan få en uforpliktende vurdering av saken din.
Det er også viktig å være klar over at du kan ha krav på fri rettshjelp dersom inntekten din er under bestemte grenser. I pasientskadesakerkan det i tillegg være mulig å få dekket advokatkostnader som en del av erstatningsoppgjøret. En advokat med erfaring innen pasientskaderett vil kjenne til disse mulighetene og kunne gi deg råd om den mest kostnadseffektive fremgangsmåten.
Slik dokumenterer du saken din best mulig
God dokumentasjon er avgjørende for å lykkes med et erstatningskrav. Be om kopi av din fullstendige pasientjournal fra sykehuset eller legekontoret der behandlingen fant sted. Du har rett til innsyn i journalen etter pasient- og brukerrettighetsloven, og helsepersonell plikter å utlevere den innen rimelig tid.
Skriv ned din egen opplevelse av forløpet så tidlig som mulig, mens detaljene er ferske i hukommelsen. Notér datoer, navn på behandlere, symptomer og samtaler du har hatt med helsepersonell. Ta vare på kvitteringer og dokumentasjon for alle utgifter du har hatt som følge av skaden, inkludert reiseutgifter, medisiner og behandling hos andre helsetilbydere.
Dersom du eier eiendom som har blitt skadet som følge av byggearbeider eller nabotvister, kan du lese mer om eiendomsrett og dine rettigheter for relevant informasjon.
Ofte stilte spørsmål om å saksøke sykehus
Koster det noe å søke NPE?
Nei, det er helt gratis å sende inn et krav til NPE. NPE innhenter selv den nødvendige medisinske dokumentasjonen og dekker kostnadene ved dette. Dersom du velger å bruke advokat i prosessen, vil advokatutgiftene normalt dekkes av NPE dersom du får medhold i kravet ditt.
Hvor lang tid tar en sak hos NPE?
Saksbehandlingstiden varierer avhengig av sakens kompleksitet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for selve ansvarsspørsmålet er omtrent ett til to år. Deretter kommer erstatningsutmålingen, som kan ta ytterligere noen måneder. Samlet bør du derfor regne med at det kan gå et par år fra du søker til du eventuelt mottar erstatningen.
Kan jeg saksøke sykehuset direkte?
I utgangspunktet skal alle krav om pasientskadeerstatning rettes til NPE. Du kan imidlertid bringe saken inn for domstolene dersom du ikke får medhold i NPE og Pasientskadenemnda. Direkte søksmål mot sykehuset er i praksis sjelden, men kan være aktuelt i helt spesielle tilfeller.
Hva om skaden ble oppdaget mange år etterpå?
Du kan fremdeles ha krav på erstatning selv om det har gått lang tid siden behandlingen. Den relative foreldelsesfristen på tre år regnes fra da du oppdaget eller burde oppdaget sammenhengen mellom behandlingen og skaden. Den absolutte fristen er imidlertid 20 år fra selve behandlingstidspunktet.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
