Hva er voldsoffererstatning?
Voldsoffererstatning er erstatning som utbetales av staten til personer som har blitt utsatt for straffbare handlinger som krenker livet, helsen eller friheten. Ordningen er regulert i voldsoffererstatningsloven og gir rett til erstatning uavhengig av om gjerningspersonen er kjent, dømt eller betalingsdyktig.
For å ha rett til voldsoffererstatning må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at du har blitt utsatt for en straffbar handling som nevnt i loven. Handlingen må som hovedregel være anmeldt til politiet, og du må ha krevd erstatning i en eventuell straffesak mot gjerningspersonen. Det gjelder visse unntak fra anmeldelseskravet i spesielle tilfeller.
Voldsoffererstatningsordningen dekker de mest alvorlige tilfellene av kriminalitet, herunder voldtekt og andre seksuallovbrudd, grov vold, drapsforsøk, menneskehandel og andre handlinger som medfører alvorlig personskade. Ordningen omfatter også etterlatte etter drap og foreldre til barn som er utsatt for overgrep.
Erstatningsposter – hva kan du få erstatning for?
Voldsoffererstatningen kan bestå av flere ulike erstatningsposter, avhengig av hvilken skade du har blitt påført og hvilke konsekvenser den straffbare handlingen har hatt. De vanligste erstatningspostene gjennomgås nedenfor.
De viktigste erstatningspostene ved voldsoffererstatning er:
- Oppreisningserstatning – erstatning for tort og smerte
- Menerstatning – erstatning for varig medisinsk invaliditet
- Inntektstap – erstatning for tapt arbeidsinntekt
- Behandlingsutgifter – dekning av utgifter til lege, psykolog og annen behandling
- Fremtidig inntektstap – erstatning for varig nedsatt ervervsevne
- Utgifter til advokatbistand – rimelige og nødvendige advokatkostnader
Den samlede erstatningen avhenger av skadens omfang og konsekvensene den har hatt for ditt liv. I alvorlige saker med varig invaliditet og stort inntektstap kan erstatningen bli svært høy. Den øvre grensen for voldsoffererstatning er 60 G, som med dagens grunnbeløp utgjør over 7,8 millioner kroner.
Typiske erstatningsbeløp ved ulike saker
Erstatningsbeløpene varierer betydelig avhengig av sakens art og alvor. Her gir vi en oversikt over typiske beløp for ulike sakstyper. Merk at beløpene er veiledende og at den konkrete utmålingen avhenger av forholdene i den enkelte sak.
Oppreisningserstatning
Oppreisning tilkjennes for tort og smerte og fastsettes skjønnsmessig. Høyesterett har fastsatt normerte oppreisningsbeløp for visse sakstyper. For voldtekt er normerstatningen 220 000 kroner. For grove voldshandlinger varierer oppreisningen typisk fra 30 000 til 250 000 kroner avhengig av handlingens grovhet og skadens omfang. For drap tilkjennes etterlatte normalt 250 000 til 350 000 kroner i oppreisning.
Menerstatning
Menerstatning tilkjennes for varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent. Erstatningen beregnes ut fra invaliditetsgraden, din alder og grunnbeløpet i folketrygden. En person med 25 prosent medisinsk invaliditet kan typisk få mellom 100 000 og 300 000 kroner i menerstatning, mens en person med 75 prosent invaliditet kan få flere hundre tusen kroner eller mer.
Inntektstap
Erstatning for tapt arbeidsinntekt beregnes ut fra differansen mellom hva du ville tjent uten skaden og hva du faktisk tjener etter skaden. Fremtidig inntektstap kapitaliseres til en nåverdi. I saker med unge skadelidte og høyt inntektstap kan erstatningen for tapt inntekt alene utgjøre flere millioner kroner.
Søknadsprosessen for voldsoffererstatning
Søknad om voldsoffererstatning sendes til Kontoret for voldsoffererstatning, som behandler søknaden og fatter vedtak. Søknaden bør inneholde all relevant dokumentasjon som underbygger kravet ditt, herunder politidokumenter, legeerklæringer, kvitteringer for utgifter og eventuelt dokumentasjon på inntektstap.
Søknadsfristen for voldsoffererstatning er normalt tre år fra den straffbare handlingen fant sted, men fristen avbrytes dersom saken anmeldes til politiet. I praksis betyr dette at du som regel har god tid til å fremme kravet, men det anbefales å søke så snart som mulig etter at den straffbare handlingen er avklart.
Behandlingstiden hos Kontoret for voldsoffererstatning varierer, men ligger typisk på seks til tolv måneder. I kompliserte saker med store erstatningskrav kan behandlingstiden være lengre. Dersom du har en bistandsadvokat, vil advokaten normalt bistå med å utforme og sende inn søknaden.
Dersom du ønsker å vite mer om rollen til bistandsadvokaten i straffesaken, kan du lese vår artikkel om bistandsadvokat som forklarer rettigheter og oppgaver i detalj.
Klage på vedtak om voldsoffererstatning
Dersom du får avslag på søknaden eller mener at erstatningen er fastsatt for lavt, har du rett til å klage. Klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til Kontoret for voldsoffererstatning, som vurderer saken på nytt. Dersom kontoret opprettholder vedtaket, oversendes klagen til Erstatningsnemnda for voldsofre for endelig avgjørelse.
Erstatningsnemndas vedtak kan overprøves av domstolene dersom du mener vedtaket er uriktig. En rettssak mot staten ved domstolene innebærer imidlertid prosessrisiko, og du bør rådføre deg med en advokat før du tar dette steget. Advokaten kan vurdere om det er tilstrekkelig grunnlag for å bringe saken inn for retten.
Det er viktig å være klar over at klage ikke gir automatisk oppsettende virkning. Det betyr at dersom du har fått delvis medhold, utbetales den innvilgede erstatningen selv om du klager på beløpet. Du risikerer heller ikke å få redusert erstatningen som følge av klagen – du kan kun få økt eller opprettholdt beløpet.
Les gjerne også om uføretrygd og vilkår for ytelsen dersom skaden har ført til varig nedsatt arbeidsevne.
Advokatbistand ved voldsoffererstatning
Det er ofte en fordel å ha advokat som bistår med søknaden om voldsoffererstatning. En erfaren advokat kjenner regelverket og vet hvilke erstatningsposter du kan kreve, hvordan kravet bør dokumenteres, og hvilke beløp som er realistiske. Advokaten kan også vurdere om det er grunnlag for å klage dersom du får avslag eller for lavt beløp.
Rimelige og nødvendige utgifter til advokat i forbindelse med søknad om voldsoffererstatning kan dekkes som en del av erstatningen. Dette innebærer at du som regel ikke trenger å betale advokaten av egen lomme. Dersom du har bistandsadvokat i straffesaken, vil bistandsadvokaten ofte bistå med voldsoffererstatningssøknaden som en del av oppdraget.
Valg av advokat er viktig. Se etter advokater som har spesialkompetanse innen erstatningsrett og voldsoffererstatning. En advokat som har behandlet mange lignende saker vil kunne gi deg den beste rådgivningen og sikre at du får den erstatningen du har krav på. Mange advokater tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av saken.
Ofte stilte spørsmål om voldsoffererstatning beløp
Hvor mye kan jeg få i voldsoffererstatning?
Beløpet avhenger av skadens art og omfang. Den øvre grensen er 60 G, som tilsvarer over 7,8 millioner kroner. Typiske erstatningsbeløp varierer fra noen titalls tusen kroner for oppreisning ved mindre alvorlige saker til flere millioner ved alvorlig personskade med varig invaliditet og stort inntektstap.
Må handlingen være anmeldt for å søke?
Ja, som hovedregel må den straffbare handlingen være anmeldt til politiet. Det gjelder visse unntak, for eksempel dersom gjerningspersonen var ukjent eller dersom det foreligger særlige grunner til at anmeldelse ikke ble inngitt.
Kan jeg søke selv om gjerningspersonen er frikjent?
Ja, voldsoffererstatning kan tilkjennes selv om gjerningspersonen er frikjent i straffesaken. Beviskravet for voldsoffererstatning er klar sannsynlighetsovervekt, som er lavere enn strafferettens krav om bevisutover enhver rimelig tvil.
Hvor lang tid tar behandlingen av søknaden?
Behandlingstiden hos Kontoret for voldsoffererstatning er typisk seks til tolv måneder. I kompliserte saker kan det ta lengre tid. Du kan følge med på sakens status via kontorets nettportal.
Kan jeg få erstatning for psykiske skader?
Ja, voldsoffererstatning dekker også psykiske skader som følge av den straffbare handlingen. Posttraumatisk stresslidelse, angst og depresjon er vanlige diagnoser som kan gi grunnlag for menerstatning og dekning av behandlingsutgifter. Det kreves medisinsk dokumentasjon på de psykiske plagene og årsakssammenheng med handlingen.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
