Hva er barnebidrag og hvem har plikt til å betale?
Barnebidrag er et økonomisk bidrag som den ene forelderen betaler til den andre for å dekke sin del av utgiftene til barnets forsørgelse. Plikten til å betale barnebidrag følger av barneloven og gjelder for alle foreldre som ikke bor sammen med barnet sitt. Det spiller ingen rolle om foreldrene har vært gift, samboere eller aldri har bodd sammen.
Bidragsplikten gjelder som hovedregel frem til barnet fyller 18 år. Dersom barnet fortsetter med videregående opplæring etter fylte 18 år, kan bidragsplikten forlenges frem til utdanningen er fullført, men ikke lenger enn til barnet fyller 20 år. Det er viktig å merke seg at begge foreldre har forsørgelsesplikt overfor sine barn, og barnebidrag er ment å sikre at begge bidrar til barnets underhold.
Barnebidrag kan fastsettes enten ved privat avtale mellom foreldrene eller gjennom vedtak fra NAV. Dersom foreldrene blir enige om bidragets størrelse, kan de inngå en privat avtale uten å involvere det offentlige. Hvis foreldrene ikke blir enige, kan hver av dem be NAV om å fastsette bidraget gjennom et vedtak. NAVs vedtak kan påklages til NAV Klageinstans og eventuelt bringes inn for domstolene.
Slik beregnes barnebidraget
Beregningen av barnebidrag tar utgangspunkt i flere faktorer. Den viktigste faktoren er barnets underholdskostnad, som er en standardisert beregning av hva det koster å forsørge et barn. Underholdskostnaden fastsettes ut fra barnets alder og inkluderer utgifter til mat, klær, sko, helse, fritid, transport og andre nødvendige behov.
Underholdskostnaden fordeles deretter mellom foreldrene etter deres respektive inntekter. Den forelderen som tjener mest, vil normalt bære en større andel av kostnadene. Ved beregningen tas det hensyn til begge foreldrenes bruttoinntekt, og fordelingsnøkkelen beregnes som en prosentandel av foreldrenes samlede inntekt.
Det gjøres også fradrag for samvær. Den bidragspliktige får et samværsfradrag som gjenspeiler den tiden barnet tilbringer hos vedkommende. Samværsfradraget er gradert i fire samværsklasser basert på antall netter barnet tilbringer hos den bidragspliktige per måned. Jo mer samvær den bidragspliktige har, desto lavere blir bidraget, fordi vedkommende allerede dekker en del av barnets utgifter direkte.
- Underholdskostnaden beregnes ut fra barnets alder
- Kostnaden fordeles etter foreldrenes inntekt
- Samværsfradrag reduserer bidraget etter samværsomfanget
- Bidragspliktige kan få fradrag for egen bolig og reisekostnader
Samværsfradrag og delt bosted
Samværsfradraget er en sentral del av bidragsberegningen. Fradraget er ment å kompensere for de utgiftene den bidragspliktige har i forbindelse med samvær. Samværsfradraget beregnes ut fra antall netter barnet tilbringer hos den bidragspliktige, og er delt inn i fire klasser. Klasse 1 gjelder for to til tre netter per måned, klasse 2 for fire til åtte netter, klasse 3 for ni til tretten netter, og klasse 4 for fjorten eller flere netter per måned.
Ved delt bosted, der barnet bor omtrent like mye hos begge foreldre, er utgangspunktet at det ikke betales barnebidrag. Tanken er at begge foreldrene dekker sin del av barnets utgifter direkte når barnet bor hos dem. Dersom det er stor forskjell i foreldrenes inntekt, kan det likevel fastsettes et bidrag for å sikre at barnet har tilnærmet lik levestandard i begge hjem.
Det er viktig å være klar over at det faktiske samværet, og ikke bare det avtalte samværet, skal legges til grunn ved beregningen. Dersom den bidragspliktige i praksis har mindre samvær enn det som er avtalt, kan bidragsmottakeren be om at bidraget justeres opp. På samme måte kan den bidragspliktige be om nedjustering dersom det faktiske samværet er mer omfattende enn det avtalte.
Endring og justering av barnebidrag
Barnebidraget kan endres dersom det har skjedd vesentlige endringer i forholdene som lå til grunn for den opprinnelige fastsettelsen. Typiske endringer som kan gi grunnlag for justering er endret inntekt hos en av foreldrene, endret samværsomfang, at barnet er blitt eldre (ettersom underholdskostnaden øker med barnets alder), eller at en av foreldrene har fått nye forsørgelsesforpliktelser.
Dersom bidraget er fastsatt ved privat avtale, kan foreldrene bli enige om å endre avtalen. Hvis den ene forelderen ikke aksepterer endringen, kan saken bringes inn for NAV for ny fastsettelse. Dersom bidraget er fastsatt av NAV, kan begge parter be om ny vurdering dersom det foreligger endrede forhold. Det er viktig å gi beskjed til NAV om endrede forhold så raskt som mulig, da endringer normalt bare virker fremover i tid.
Barnebidraget justeres også automatisk hvert år i takt med endringer i konsumprisindeksen. Denne årlige indeksreguleringen sikrer at bidragets reelle verdi opprettholdes over tid uten at foreldrene behøver å ta aktivt grep. Reguleringen gjelder både for bidrag fastsatt av NAV og for private avtaler der det er avtalt indeksregulering.
Barnebidrag og skatt
Det er viktig å kjenne til de skattemessige konsekvensene av barnebidrag. For den bidragspliktige er barnebidraget ikke fradragsberettiget i skattemeldingen. Den bidragspliktige kan altså ikke trekke fra bidraget i sin skattbare inntekt. For bidragsmottakeren er barnebidraget skattefritt så lenge det ikke overstiger det offentlig fastsatte beløpet.
Dersom foreldrene avtaler et bidrag som er vesentlig høyere enn det NAV ville ha fastsatt, kan den overskytende delen i visse tilfeller bli betraktet som en skattepliktig overføring. Det anbefales derfor å holde seg innenfor de offentlige satsene eller å innhente skatterådgivning dersom man vurderer å avtale et betydelig høyere bidrag.
Har du spørsmål om rettigheter i arbeidslivet i forbindelse med barnefordeling? Les om mobbing på arbeidsplassen for å forstå dine rettigheter bedre.
Hva skjer ved manglende betaling?
Dersom den bidragspliktige ikke betaler barnebidraget, kan bidragsmottakeren be NAV om bidragsforskudd. NAV utbetaler da et bidragsforskudd til mottakeren, uavhengig av om den bidragspliktige betaler eller ikke. Bidragsforskuddet er behovsprøvd og avhenger av bidragsmottakerens inntekt. NAV vil deretter kreve inn det ubetalte bidraget fra den bidragspliktige.
NAV Innkreving har vide fullmakter til å kreve inn ubetalte barnebidrag. De kan trekke i lønn, ta utlegg i eiendeler, holde tilbake skatteoppgjøret og iverksette andre tvangstiltak. Kravene foreldes normalt etter tre år, men foreldelsesfristen avbrytes ved hvert innkrevingstiltak. Det er derfor svært vanskelig å unndra seg bidragsplikten over tid.
Det er viktig å merke seg at manglende betalingsevne ikke automatisk fritar den bidragspliktige fra bidragsplikten. Dersom den bidragspliktige har fått redusert inntekt, må vedkommende aktivt søke om nedsettelse av bidraget. Inntil bidraget er formelt endret, løper betalingsplikten som normalt, og det vil kunne påløpe renter og gebyr ved forsinket betaling.
Ofte stilte spørsmål om barnebidrag
Kan vi avtale barnebidrag privat?
Ja, foreldrene står fritt til å avtale barnebidrag privat uten å involvere NAV. En privat avtale gir fleksibilitet, men gir ikke den samme sikkerheten for innkreving som et offentlig fastsatt bidrag. Det anbefales å gjøre avtalen skriftlig og å ta med bestemmelser om justering og opphør.
Hva skjer med barnebidraget hvis barnet flytter til den andre forelderen?
Dersom barnet flytter fast bosted fra den ene forelderen til den andre, vil bidragsplikten normalt snus. Den forelderen som tidligere mottok bidrag, vil da selv bli bidragspliktig, og den som tidligere betalte bidrag, vil bli bidragsmottaker. Endringen bør meldes til NAV så raskt som mulig.
Hvordan fastsettes bidraget når den bidragspliktige er selvstendig næringsdrivende?
For selvstendig næringsdrivende fastsettes inntektsgrunnlaget normalt ut fra gjennomsnittet av de siste tre års næringsoppgaver. NAV kan også legge til grunn en skjønnsmessig inntekt dersom det er grunn til å tro at næringsoppgavene ikke gir et riktig bilde av den reelle inntekten. Faktisk forbruk og livsstil kan i slike tilfeller bli tillagt vekt.
Kan barnebidraget kreves tilbakebetalt?
Hovedregelen er at betalt barnebidrag ikke kan kreves tilbakebetalt, selv om det senere viser seg at bidraget var satt for høyt. Det finnes imidlertid unntak i tilfeller der fastsettelsen bygget på feilaktige opplysninger fra bidragsmottakeren. I slike tilfeller kan den bidragspliktige ha krav på tilbakebetaling av det overskytende beløpet.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
