Hva er felleseie?
Felleseie er den formuesordningen som automatisk gjelder mellom ektefeller dersom de ikke har inngått en ektepakt som bestemmer noe annet. Begrepet stammer fra ekteskapsloven og innebærer at begge ektefellenes formue i utgangspunktet skal likedeles ved ekteskapets opphør. Det er viktig å forstå at felleseie ikke betyr at ektefellene eier alt i fellesskap. Hver ektefelle eier fortsatt sine egne eiendeler, men verdien av disse eiendelene inngår i delingsgrunnlaget.
En vanlig misforståelse er at felleseie innebærer sameie. Det gjør det ikke. Sameie betyr at begge eier en andel av den samme gjenstanden, mens felleseie kun handler om hvordan verdiene fordeles ved oppgjøret. Du kan altså ha felleseie og samtidig eie huset alene, men verdien av huset skal som utgangspunkt deles likt mellom ektefellene.
Forskjellen mellom felleseie og særeie
Særeie er det motsatte av felleseie og innebærer at verdier holdes utenfor delingen ved skilsmisse. Særeie må avtales gjennom en ektepakt, eller det kan følge av vilkår satt av en giver eller arvelater. Mens felleseie er lovens hovedregel, krever særeie en aktiv handling fra ektefellenes side.
Det finnes flere varianter av særeie. Fullstendig særeie betyr at ingen verdier deles, mens delvis særeie innebærer at bare bestemte eiendeler holdes utenfor. Man kan også avtale skilsmissesæreie, som innebærer at eiendelene er særeie ved skilsmisse, men felleseie ved død. Valg av formuesordning har stor betydning for den økonomiske tryggheten til begge parter, og det anbefales å søke juridisk rådgivning før man inngår en ektepakt.
Likedeling – hovedregelen ved skilsmisse
Når et ekteskap oppløses, er utgangspunktet at felleseiemidlene skal likedeles. Dette betyr at nettoverdien av det hver ektefelle eier, deles i to like store deler. Nettoverdien beregnes ved å trekke gjeld fra bruttoverdien av eiendelene. Hver ektefelle kan som hovedregel trekke fra sin egen gjeld i sin del av formuen, men det gjelder særlige regler for gjeld som overstiger verdien av eiendelene.
Likedeling gjennomføres ved at det foretas en beregning av hver ektefelles netto rådighetsdel. Dersom den ene ektefellen har en netto rådighetsdel på to millioner kroner og den andre har en netto rådighetsdel på én million kroner, er den samlede delingsmassen tre millioner kroner. Halvparten utgjør 1,5 millioner kroner til hver, noe som betyr at den ektefellen med størst formue må betale 500 000 kroner til den andre.
Skjevdeling – unntaket fra likedeling
Skjevdeling er et viktig unntak fra hovedregelen om likedeling. Etter ekteskapsloven paragraf 59 kan en ektefelle kreve at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler vedkommende hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, holdes utenfor delingen. Skjevdelingskravet er betinget av at verdiene fortsatt er i behold ved skjæringstidspunktet.
For å kunne kreve skjevdeling må det altså foreligge en klar sammenheng mellom de opprinnelige midlene og verdiene som eksisterer i dag. Dersom du arvet en hytte verdt 800 000 kroner og denne fortsatt finnes i boet, kan verdien som hovedregel kreves skjevdelt. Har du derimot brukt arven til forbruk, er verdien ikke lenger i behold, og skjevdelingskravet faller bort. Det stilles strenge krav til dokumentasjon for å kunne føre verdier tilbake til opprinnelige midler.
Skjevdeling kan være aktuelt i mange situasjoner. Les også om rettigheter ved oppsigelse for å forstå hvordan juridiske rettigheter varierer mellom rettsområder.
Skjæringstidspunktet – når beregnes delingen?
Skjæringstidspunktet er det tidspunktet som legges til grunn for verdifastsettelsen av formuen. Etter ekteskapsloven er skjæringstidspunktet som hovedregel det tidspunktet da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først. Verdien av eiendelene fastsettes på dette tidspunktet, og endringer i verdi etter skjæringstidspunktet påvirker ikke delingen.
Det er viktig å være klar over at disposisjoner som foretas etter skjæringstidspunktet kan skape utfordringer. Dersom den ene ektefellen selger eiendeler eller tar opp ny gjeld etter at samlivet er brutt, kan dette påvirke den andre ektefellens rettigheter. I slike tilfeller kan det bli nødvendig med juridisk bistand for å sikre et rettferdig oppgjør.
Gjeld i formuesoppgjøret
Gjeld spiller en sentral rolle i formuesoppgjøret ved skilsmisse. Hver ektefelle kan som hovedregel kreve at det gjøres fradrag for gjeld i sin del av formuen før likedeling skjer. Det skilles mellom ulike typer gjeld når det gjelder fradragsretten. Gjeld som knytter seg til eiendeler som er felleseie, kan fullt ut trekkes fra i den aktuelle ektefellens rådighetsdel.
Dersom en ektefelle har gjeld som overstiger verdien av eiendelene, oppstår spørsmålet om denne negative verdien skal påvirke den andre ektefellens del. Etter gjeldende rett kan ikke en ektefelle trekke mer gjeld enn vedkommende har verdier, slik at den andre ektefellen er beskyttet mot å måtte dekke underskuddet. Gjeldsfradraget begrenses altså til egen formue.
Ektepakt – muligheten til å avtale noe annet
Ektefeller står fritt til å regulere formuesordningen gjennom en ektepakt. En ektepakt må oppfylle formkravene i ekteskapsloven for å være gyldig. Dette innebærer blant annet at ektepakten må være skriftlig, signert av begge parter og to vitner, og tinglyst i Ektepaktregisteret hos Brønnøysundregistrene for å få rettsvern overfor kreditorer.
Gjennom en ektepakt kan ektefellene avtale fullt særeie, delvis særeie, eller andre løsninger som passer deres situasjon. Det kan for eksempel avtales at bestemte eiendeler skal være særeie, mens resten er felleseie. Det er også mulig å endre formuesordningen underveis i ekteskapet ved å inngå en ny ektepakt. Endringer krever naturligvis enighet mellom begge ektefeller.
Økonomi ved samlivsbrudd kan være komplisert. Se vår artikkel om erstatningskrav for å lære mer om hvordan du kan fremme økonomiske krav.
Ofte stilte spørsmål om felleseie
Kan jeg beholde arv utenfor delingen?
Ja, arv kan som hovedregel kreves skjevdelt etter ekteskapsloven paragraf 59. Forutsetningen er at verdien av arven fortsatt er i behold ved skjæringstidspunktet og at du kan dokumentere sammenhengen mellom arven og de aktuelle verdiene. Det er derfor lurt å holde arvemidler adskilt fra felles økonomi, for eksempel ved å sette dem på en egen konto.
Hva skjer med boligen ved skilsmisse?
Verdien av felles bolig inngår i delingsgrunnlaget ved felleseie. Hvem som eier boligen og hvem som får rett til å overta den er to forskjellige spørsmål. Retten til å overta boligen avgjøres etter reglene i ekteskapsloven kapittel 13, der blant annet omsorgen for barn tillegges vekt. Dersom den ene ektefellen overtar boligen, må vedkommende som regel løse ut den andre ektefellens andel av verdien.
Må vi ha advokat ved skilsmisseoppgjøret?
Det er ikke et krav å bruke advokat ved skilsmisseoppgjøret, men det anbefales sterkt. Formuesoppgjøret kan innebære kompliserte vurderinger knyttet til skjevdeling, verdsettelse av eiendeler og gjeldsfradrag. En advokat kan sikre at du får det du har krav på, og at oppgjøret gjennomføres i tråd med loven. Mange opplever at utgiftene til advokat spares inn gjennom et bedre resultat.
Gjelder felleseie også for samboere?
Nei, felleseie er en formuesordning som kun gjelder for ektefeller. Samboere har ikke en tilsvarende lovbestemt rett til deling av formue. Samboere eier det de selv har anskaffet, med mindre de har inngått en samboeravtale som regulerer fordelingen. Det anbefales sterkt at samboere med felles økonomi inngår en skriftlig avtale om eierforhold og fordeling.
Usikker på om du bør kontakte advokat? Les mer om husleieloven og oppsigelse for et eksempel på et annet rettsområde der juridisk rådgivning kan være avgjørende.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
