Hva er særeie?
Særeie betyr at en eller begge ektefellene beholder eierskapet til bestemte verdier utenfor det som ellers ville vært felleseie. Mens felleseie innebærer at ektefellenes samlede nettoverdier deles likt ved separasjon eller skilsmisse, holdes særeieverdiene utenfor delingsgrunnlaget. Den ektefellen som eier særeieverdien, beholder den fullt ut uten å måtte kompensere den andre.
Formuesordningen reguleres av ekteskapsloven kapittel 9. Det er viktig å forstå at særeie kun har betydning for hva som skjer ved oppløsning av ekteskapet – enten ved skilsmisse eller ved død. Under ekteskapet har begge ektefeller fri rådighet over sine egne eiendeler uavhengig av om de er felleseie eller særeie, så lenge ikke annet er avtalt.
Ulike typer særeie
Ekteskapsloven åpner for flere varianter av særeie, og ektefellene har stor avtalefrihet når det gjelder å skreddersy ordningen til sine behov. De vanligste formene er:
- Fullstendig særeie – alt ektefellene eier og senere erverver er særeie.
- Delvis særeie – bare bestemte eiendeler eller verdier er særeie, resten er felleseie.
- Særeie i live, felleseie ved død – verdiene er særeie ved skilsmisse, men deles som felleseie ved død.
- Tidsbegrenset særeie – særeiet gjelder i en avtalt periode, for eksempel de første ti årene av ekteskapet.
- Betinget særeie – særeiet bortfaller dersom visse vilkår oppfylles, for eksempel at ekteskapet varer mer enn et bestemt antall år.
Valg av særeieform bør tilpasses den enkelte familiens situasjon. Dersom den ene ektefellen bringer inn vesentlig større verdier i ekteskapet, kan delvis særeie for disse verdiene være hensiktsmessig. Dersom formålet er å beskytte barn fra et tidligere forhold, kan kombinasjonen av særeie i live og felleseie ved død være en balansert løsning.
Hvordan opprette en gyldig ektepakt
Særeie må avtales gjennom en ektepakt for å være gyldig. En ektepakt er en formell avtale mellom ektefeller som må oppfylle bestemte formkrav for å ha rettslig virkning. Formkravene er fastsatt i ekteskapsloven § 54 og inkluderer følgende:
- Ektepakten må være skriftlig.
- Begge ektefellene må signere ektepakten.
- To vitner som begge ektefellene har godtatt, må bevitne signeringen.
- Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.
- Vitnene må signere ektepakten mens begge ektefellene er til stede.
Ektepakten bør også tinglyses i Ektepaktregisteret hos Brønnøysundregistrene for å få rettsvern overfor ektefellenes kreditorer. Tinglysing er ikke et vilkår for at ektepakten er gyldig mellom ektefellene, men uten tinglysing risikerer dere at kreditorer kan ta beslag i særeieverdiene som om de var felleseie.
Særeie bestemt av arvelater eller giver
Særeie kan også bestemmes av en tredjeperson som gir en gave eller etterlater arv til den ene ektefellen. Arvelater kan i testament bestemme at arven skal være mottakerens særeie, og en giver kan sette tilsvarende vilkår for en gave. I slike tilfeller kreves det ingen ektepakt – det er arvelaterens eller giverens bestemmelse som avgjør.
Dette er en praktisk viktig regel som mange foreldre benytter seg av. Ved å bestemme at arv eller gaver skal være barnets særeie, sikrer de at verdiene forblir i familien selv om barnet senere skulle bli skilt. Bestemmelsen bør formuleres klart i testamentet eller gavebrevet for å unngå tolkningstvil.
Konsekvenser av særeie ved skilsmisse
Ved skilsmisse holdes særeieverdiene utenfor skifteoppgjøret. Den ektefellen som eier særeieverdien, beholder den uten at verdien inngår i beregningen av hva den andre ektefellen har krav på. Dersom begge ektefeller har særeie, beholder hver sine verdier.
Det er verdt å merke seg at avkastning av særeie også er særeie, med mindre annet er avtalt. Dersom du har en utleiebolig som er særeie, er også leieinntektene dine særeie. Tilsvarende gjelder for verdiøkning av særeiegjenstander. Dersom du derimot bruker felleseiemidler til å forbedre en særeiegjenstand, kan den andre ektefellen ha krav på vederlag for dette.
Ved skilsmisse er det mange praktiske forhold som må ordnes. Les mer om skilsmissepapirer og fremgangsmåten for en komplett oversikt over den formelle prosessen.
Konsekvenser av særeie ved arv
Ved den ene ektefellens død kan særeie ha stor betydning for arveoppgjøret. Dersom det er avtalt ordinært særeie (som gjelder både ved skilsmisse og ved død), vil den gjenlevende ektefellen ikke ha krav på å dele særeieverdiene som felleseie. Det betyr at avdødes særeie i sin helhet inngår i dødsboet og fordeles etter arvelovens regler.
For å unngå at særeie slår uheldig ut for gjenlevende ektefelle, velger mange å avtale særeie i live, men felleseie ved død. Med en slik løsning deles alle verdiene som felleseie når den første ektefellen dør, noe som normalt gir gjenlevende en større andel. Gjenlevende ektefelle har dessuten rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler, men ikke med avdødes særeie uten arvingenes samtykke.
Skjevdeling som alternativ til særeie
Skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 er en lovfestet rett som gir ektefellen rett til å holde utenfor delingen verdier som klart kan føres tilbake til midler en hadde da ekteskapet ble inngått, eller som senere er ervervet ved arv eller gave. Skjevdelingsretten gjelder automatisk og krever ingen ektepakt.
Forskjellen mellom skjevdeling og særeie er at skjevdeling kun gjelder verdier som kan dokumenteres å stamme fra bestemte kilder, mens særeie gjelder uavhengig av verdienes opprinnelse. Skjevdeling kan også falle bort dersom det vil gi et «åpenbart urimelig» resultat. Særeie gir derfor en sikrere beskyttelse, men krever at partene aktivt inngår en ektepakt.
Praktiske råd ved opprettelse av særeie
Dersom du vurderer å opprette en ektepakt om særeie, bør du begynne med å kartlegge begge ektefellenes eiendeler, gjeld og inntektsforhold. En grundig oversikt gir det beste grunnlaget for å vurdere hvilken form for særeie som passer best. Det kan også være nyttig å diskutere hva som skjer dersom omstendighetene endrer seg, for eksempel ved barn, arv eller betydelige verdiøkninger i eiendeler.
Det anbefales å bruke advokat ved opprettelse av ektepakt, selv om det ikke er et lovkrav. En advokat kan sikre at formkravene overholdes, at innholdet er klart og entydig, og at begge parter forstår konsekvensene av avtalen. Uklare formuleringer kan føre til tolkningstvister ved et senere skifte, og i verste fall kan hele ektepakten kjennes ugyldig dersom formkravene ikke er oppfylt.
Ofte stilte spørsmål om særeie
Kan vi opprette ektepakt etter at vi har giftet oss?
Ja, ektepakt kan opprettes både før og etter ekteskapsinngåelsen. Mange par oppretter ektepakt etter flere års ekteskap, for eksempel når den ene arver en større sum eller starter egen virksomhet. Det er ingen tidsfrist for når ektepakten må opprettes, så lenge den oppfyller formkravene.
Koster det mye å opprette ektepakt?
En ektepakt utarbeidet av advokat koster typisk mellom fem tusen og femten tusen kroner, avhengig av kompleksiteten. I tillegg kommer et gebyr for tinglysing i Ektepaktregisteret. Mange anser dette som en rimelig investering sett i lys av de verdiene som beskyttes.
Kan en ektepakt endres eller oppheves?
Ja, ektefellene kan når som helst endre eller oppheve ektepakten ved å opprette en ny ektepakt som erstatter den gamle. Den nye ektepakten må oppfylle de samme formkravene som den opprinnelige. Endringer bør også tinglyses for å oppdatere Ektepaktregisteret.
Beskytter særeie mot den andre ektefellens kreditorer?
Særeie innebærer ikke i seg selv beskyttelse mot den andre ektefellens kreditorer. Kreditorer kan kun ta beslag i den ektefellens eiendeler som er debitor. Særeie sikrer imidlertid at verdiene ikke blandes inn i felleseiet ved et skifte, noe som indirekte kan beskytte verdiene dersom den andre ektefellen har gjeld som overstiger eiendelene.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
