Hva er en advokat?
En advokat er en person som har juridisk embetseksamen (master i rettsvitenskap) og som har fått advokatbevilling fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. For å få bevilling må kandidaten ha minst to års godkjent praksis som advokatfullmektig, bestå advokatkurset, og oppfylle kravene til vandel og skikkethet. Tittelen advokat er beskyttet ved lov, og bare personer med gyldig bevilling kan kalle seg advokat.
Advokater er underlagt strenge etiske regler fastsatt i Regler for god advokatskikk. Disse reglene pålegger advokaten blant annet å ivareta klientens interesser, opptre uavhengig og upartisk, overholde taushetsplikten, og unngå interessekonflikter. Brudd på disse reglene kan føre til disiplinærtiltak fra Advokatforeningen eller tilbakekalling av advokatbevillingen.
Det er viktig å skille mellom advokater og jurister. En jurist er en person med juridisk utdanning, men som ikke nødvendigvis har advokatbevilling. Jurister kan gi juridisk rådgivning, men de kan ikke representere deg i retten uten særskilt tillatelse. En advokat har derimot full prosedyrerett og kan føre saker for alle norske domstoler.
De viktigste arbeidsoppgavene til en advokat
Advokater utfører en rekke ulike oppgaver avhengig av sitt spesialområde. De mest vanlige arbeidsoppgavene omfatter juridisk rådgivning, kontraktsarbeid, forhandlinger, tvisteløsning og prosedyre i retten. Her ser vi nærmere på de viktigste oppgavene.
- Juridisk rådgivning – gi råd om rettigheter, plikter og handlingsalternativer
- Kontraktsutforming – skrive, gjennomgå og forhandle kontrakter
- Tvisteløsning – mekling, forhandling og prosedyre i rettssaker
- Eiendomsoverdragelse – bistand ved kjøp, salg og overdragelse av eiendom
- Arv og skifte – rådgivning om testament, arveoppgjør og arveavtaler
- Familierett – skilsmisse, barnefordeling, samværsrett og bidrag
- Strafferett – forsvar i straffesaker og bistand til fornærmede
I tillegg bistår mange advokater med selskapsrettslige spørsmål som stiftelse av selskaper, fusjoner og oppkjøp, og rådgivning om eierstyring. Arbeidsrettsadvokater håndterer oppsigelsessaker, arbeidskonflikter og forhandlinger om sluttavtaler. Spesialiserte advokater finnes for nær sagt alle rettsområder.
Ulike typer advokater og spesialområder
Det norske advokatmarkedet er bredt og mangfoldig. Noen advokater jobber som generalister og håndterer mange ulike typer saker, mens andre er høyt spesialiserte innenfor ett eller noen få rettsområder. Å velge en advokat med riktig spesialkompetanse kan være avgjørende for utfallet av saken din.
Forretningsadvokater bistår bedrifter med alt fra kontraktsforhandlinger og immaterielle rettigheter til fusjoner og oppkjøp. Eiendomsadvokater har spesialkompetanse innen kjøp og salg av eiendom, tomtefeste, servitutter og nabokonflikter. Familierettsadvokater håndterer saker knyttet til skilsmisse, barnefordeling og arv.
Strafferettsadvokater representerer tiltalte i straffesaker og arbeider med alt fra mindre forseelser til alvorlige forbrytelser. Arbeidsrettsadvokater bistår både arbeidstakere og arbeidsgivere i saker om oppsigelse, avskjed, diskriminering og arbeidsmiljø. Erstatningsadvokater hjelper personer som har blitt skadet og har krav på erstatning.
Når bør du kontakte en advokat?
Det er mange situasjoner der det er lurt å kontakte en advokat. Generelt bør du søke juridisk bistand når det er snakk om store verdier, kompliserte rettslige spørsmål, eller situasjoner der feil beslutninger kan få alvorlige konsekvenser.
I familierettslige saker som skilsmisse og barnefordeling er det ofte klokt å ha advokat, spesielt dersom partene er uenige. Advokaten kan sikre at dine rettigheter og barnets beste blir ivaretatt. Ved kjøp eller salg av bolig kan en advokat gjennomgå kontrakter og sikre at dine interesser er beskyttet.
Dersom du er mistenkt eller siktet i en straffesak, har du rett til forsvarer. I alvorlige saker oppnevner retten en forsvarer for deg, og kostnadene dekkes av det offentlige. I arbeidsrettslige tvister, for eksempel ved usaklig oppsigelse, kan en advokat forhandle frem en sluttavtale eller føre saken for retten på dine vegne.
Ved arveoppgjør, spesielt der det er uenighet mellom arvingene, kan en advokat bidra til å finne løsninger og sikre at arvelovens regler følges. Det er også lurt å kontakte advokat dersom du har fått et vedtak fra det offentlige som du mener er feil, for eksempel i trygdesaker eller byggesaker.
Hvordan finne og velge riktig advokat
Å finne riktig advokat kan virke utfordrende, men det finnes flere gode fremgangsmåter. Start med å definere hva slags hjelp du trenger, og søk etter advokater med relevant spesialkompetanse. Anbefalinger fra venner, familie eller kollegaer kan være verdifulle.
Bruk gjerne nettbaserte tjenester som Advokattipset for å sammenligne advokater. Her kan du finne advokater basert på spesialområde, beliggenhet og prisnivå. Ta kontakt med to eller tre advokater for en innledende samtale, slik at du kan vurdere hvem du føler deg mest komfortabel med og hvem som har best kompetanse for din sak.
Sjekk at advokaten har gyldig bevilling ved å søke i Tilsynsrådets register. Les eventuelle anmeldelser og se etter referanser. En god advokat vil være åpen om sine kvalifikasjoner, sin erfaring og sine priser. God kommunikasjon er også viktig – du bør føle at advokaten lytter til deg og forklarer ting på en forståelig måte.
Advokatens taushetsplikt og dine rettigheter som klient
Taushetsplikten er en av de mest grunnleggende prinsippene i advokatvirksomhet. Alt du forteller advokaten din er fortrolig og kan ikke videreformidles uten ditt samtykke. Denne taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet. Taushetsplikten er lovfestet og brudd kan medføre straffeansvar for advokaten.
Som klient har du rett til å få innsyn i advokatens arbeid med saken din, og du har rett til å skifte advokat når som helst. Advokaten plikter å holde deg løpende orientert om sakens utvikling og å følge dine instrukser så lenge de er innenfor lovens rammer. Dersom du er misfornøyd med advokatens arbeid, kan du klage til Advokatforeningen.
Ønsker du å finne en advokat som passer ditt budsjett? Les vår guide om billig advokat og rimelig juridisk hjelp.
Har du spørsmål om eiendomsrett? Les mer om veirett og regler for eiendom.
Ofte stilte spørsmål om advokater
Hva er forskjellen mellom advokat og jurist?
En jurist har juridisk utdanning, men har ikke nødvendigvis advokatbevilling. En advokat har i tillegg til utdanningen gjennomført godkjent praksis, bestått advokatkurset og fått bevilling. Bare advokater kan representere klienter i retten uten særskilt tillatelse og bruke tittelen advokat.
Hva koster det å bruke advokat?
Timeprisen for en advokat i Norge ligger typisk mellom 1 500 og 4 000 kroner pluss merverdiavgift. Totalkostnaden avhenger av sakens kompleksitet og omfang. Mange advokater tilbyr en gratis innledende samtale, og noen tilbyr fastpris på bestemte typer oppdrag.
Kan jeg bytte advokat midt i en sak?
Ja, du har rett til å bytte advokat når som helst. Advokaten plikter å overføre sakens dokumenter til din nye advokat. Vær oppmerksom på at du må betale for det arbeidet den første advokaten har utført. Et advokatbytte bør gjøres så smidig som mulig for å unngå forsinkelser i saken.
Hva betyr advokatens taushetsplikt for meg?
Taushetsplikten betyr at alt du forteller advokaten din er strengt fortrolig. Advokaten kan ikke dele informasjonen med noen uten ditt samtykke. Dette gjelder også overfor politiet og andre myndigheter. Taushetsplikten gir deg trygghet til å være helt åpen med advokaten din, noe som er viktig for at advokaten skal kunne gi deg best mulig bistand.
Har jeg krav på fri rettshjelp?
Fri rettshjelp er en statlig ordning for personer med lav inntekt og formue. Ordningen dekker advokatutgifter i visse typer saker. For å kvalifisere må du oppfylle bestemte inntekts- og formuesgrenser. I noen sakstyper, for eksempel barnevernssaker, gis fri rettshjelp uavhengig av økonomi.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
