Angrerett – regler, frister og unntak i Norge image

Angrerett – regler, frister og unntak i Norge

11. april 2026

Angrerettloven gir norske forbrukere en lovfestet rett til å gå fra et kjøp innen 14 dager uten å oppgi grunn. Regelen gjelder ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, og er ment å beskytte forbrukeren mot impulskjøp og ubalanserte avtalesituasjoner. I denne artikkelen gjennomgår vi de viktigste reglene, fristene og unntakene du bør kjenne til.

Hva er angrerett?

Angrerett betyr at forbrukeren har rett til å gå fra en avtale uten å oppgi noen spesiell grunn. Retten er regulert i angrerettloven, som gjennomfører EUs forbrukerrettighetsdirektiv i norsk rett. Formålet er å beskytte deg som forbruker i situasjoner der du ikke har hatt mulighet til å undersøke varen fysisk før kjøpet, eller der du har blitt utsatt for salgspress.

Angrerettloven gjelder i utgangspunktet for alle avtaler som inngås ved fjernsalg – det vil si kjøp over internett, telefon eller via postordre – og for avtaler som inngås utenfor den næringsdrivendes faste forretningssted, for eksempel ved dørsalg. Det er viktig å merke seg at loven kun gjelder mellom en næringsdrivende og en forbruker, ikke ved kjøp mellom privatpersoner.

Angrerettloven trådte i kraft i sin nåværende form 20. juni 2014 og erstattet den tidligere angrerettloven fra 2000. Den nye loven styrket forbrukervernet på flere punkter og harmoniserte reglene med EUs forbrukerrettighetsdirektiv. Loven gjelder for hele landet og kan ikke fravikes til ugunst for forbrukeren gjennom avtale.

Angrefristens lengde og beregning

Hovedregelen er at angrefristen er 14 dager. For kjøp av varer begynner fristen å løpe fra den dagen du mottar varen, mens fristen ved tjenesteavtaler løper fra dagen avtalen ble inngått. Dersom selgeren ikke har gitt deg korrekt informasjon om angrerettskjemaet, kan fristen forlenges med inntil 12 måneder.

Beregningen av fristen følger vanlige fristberegningsregler. Dersom den siste dagen i fristen faller på en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges fristen til neste virkedag. Det er avsendelsestidspunktet som er avgjørende – du trenger altså ikke å ha levert varen tilbake innen fristen, men du må ha sendt den eller gitt melding om at du ønsker å benytte angrerett.

Forbrukeren bør alltid dokumentere at angrerettskjemaet er sendt innen fristen, for eksempel ved å ta skjermbilde av en e-post eller beholde kvittering fra postkontoret. Manglende dokumentasjon kan i verste fall føre til at selgeren bestrider at angreretten ble benyttet i tide.

Det er verdt å merke seg at fristen beregnes forskjellig avhengig av om du har bestilt flere varer i samme ordre. Dersom varene leveres i forskjellige forsendelser, begynner fristen først å løpe når den siste varen er mottatt. Ved abonnementsavtaler der varer leveres regelmessig, løper fristen fra mottak av den første leveransen.

Hvordan benytter du angreretten?

For å benytte angreretten må du gi selgeren en utvetydig melding om at du ønsker å gå fra avtalen. Du kan bruke angrerettskjemaet som selgeren er pliktig å gi deg, eller du kan sende en e-post, brev eller annen skriftlig melding. Det er ikke nok å la være å hente en pakke – du må aktivt gi beskjed.

Når du har gitt melding om at du benytter angreretten, har du 14 nye dager på å returnere varen. Du er selv ansvarlig for returkostnadene med mindre selgeren har opplyst at de dekker dette. Selgeren skal på sin side tilbakebetale hele kjøpesummen, inkludert opprinnelige fraktkostnader, innen 14 dager etter at de mottok meldingen om angrerett.

Selgeren har rett til å holde tilbake tilbakebetalingen inntil varene er mottatt i retur, eller inntil forbrukeren har dokumentert at varene er sendt tilbake. Det anbefales derfor å sende varen med sporbar frakt slik at du kan bevise at returen er sendt. Selgeren kan ikke kreve gebyr for å behandle angreretten.

Viktige unntak fra angrerettloven

Selv om angrerettloven gir et sterkt forbrukervern, finnes det flere viktige unntak. Disse er fastsatt i lovens paragraf 22 og omfatter blant annet følgende situasjoner:

  1. Varer som er spesialtilpasset eller spesialtilvirket etter forbrukerens spesifikasjoner.
  2. Varer som forringes raskt, for eksempel ferske matvarer.
  3. Forseglet lyd- eller bildeopptak, eller forseglet programvare, der forseglingen er brutt.
  4. Aviser, tidsskrifter og magasiner, med unntak av abonnementsavtaler.
  5. Digitalt innhold levert elektronisk der leveringen er påbegynt med forbrukerens samtykke og bekreftelse på at angreretten bortfaller.
  6. Hotellovernatting, transport, bilutleie, servering eller fritidsaktiviteter som skal leveres på en bestemt dato.
  7. Varer der forseglingen er brutt og det av hygieniske grunner ikke er mulig å returnere varen, for eksempel undertøy eller kosmetikk.

Det er verdt å merke seg at unntakene må tolkes strengt. Selgeren kan ikke påberope seg unntak uten at vilkårene faktisk er oppfylt. For eksempel kan en selger ikke hevde at en vare er spesialtilpasset kun fordi den er bestilt i en spesiell farge som finnes i standardsortimentet.

Angrerett ved kjøp i fysisk butikk

Mange forbrukere tror at de har angrerett også ved kjøp i vanlige fysiske butikker. Dette er imidlertid en utbredt misforståelse. Angrerettloven gjelder som hovedregel ikke ved kjøp foretatt i selgerens faste forretningssted. Eventuelle bytteregler i butikk er frivillige ordninger som den enkelte butikk tilbyr, og er ikke lovpålagt.

Det finnes likevel situasjoner der kjøp i fysisk butikk kan gi angrerett. Dersom salget skjer i forbindelse med et organisert salgsarrangement utenfor selgerens faste utsalgssted, for eksempel på en messe eller i et midlertidig lokale, vil angrerettloven kunne gjelde. Det avgjørende er om forbrukeren befinner seg i en situasjon der vedkommende ikke har de samme mulighetene til å vurdere kjøpet som i en ordinær butikksituasjon.

Mange butikkjeder tilbyr frivillig åpent kjøp eller bytterett i en periode etter kjøpet. Disse ordningene er ikke lovpålagt, men er basert på butikkens egne vilkår. Det er viktig å sette seg inn i de konkrete vilkårene for åpent kjøp, da de kan variere betydelig fra butikk til butikk, for eksempel med hensyn til tidsfrister og krav om ubrutt emballasje.

Angrerett ved kjøp av tjenester

Angrerettloven gjelder også ved kjøp av tjenester gjennom fjernsalg eller utenfor fast utsalgssted. Fristen begynner å løpe fra den dagen avtalen ble inngått. Et praktisk viktig spørsmål er hva som skjer dersom tjenesten allerede er utført innen angrefristen utløper.

Dersom forbrukeren har bedt om at tjenesten skal påbegynnes i angreperioden, og senere benytter angreretten, kan selgeren kreve betaling for den delen av tjenesten som allerede er levert. Beløpet beregnes forholdsmessig ut fra den avtalte totalprisen. Har selgeren ikke informert forbrukeren om dette på forhånd, mister selgeren retten til slik delvis betaling.

Ved tjenesteavtaler som gjelder strøm, vann eller andre løpende leveranser, begynner angrefristen å løpe fra avtaleinngåelsen. Forbrukeren kan benytte angreretten også etter at leveransene har startet, men må da betale for det som allerede er levert. For abonnementstjenester som strømmetjenester eller treningssentre gjelder tilsvarende prinsipper.

Selgerens opplysningsplikt

Selgeren har en omfattende opplysningsplikt etter angrerettloven. Før avtalen inngås, skal forbrukeren blant annet informeres om angrerettens vilkår, tidsfrist og fremgangsmåte. Selgeren skal også gi forbrukeren et standardisert angrerettskjema.

Dersom selgeren ikke oppfyller opplysningsplikten, kan angrefristen forlenges med inntil 12 måneder ut over den opprinnelige 14-dagersfristen. Dette er en viktig sanksjon som gir forbrukeren et sterkere vern når selgeren ikke følger reglene. Manglende opplysninger om angrerett kan også utgjøre brudd på markedsføringsloven og gi grunnlag for reaksjoner fra Forbrukertilsynet.

I tillegg til opplysninger om angreretten, skal selgeren gi informasjon om varens egenskaper, totalpris inkludert avgifter, leveringskostnader, betalingsvilkår, klageordninger og eventuelle garantier. Denne informasjonen skal gis på en klar og forståelig måte, og være tilgjengelig for forbrukeren før avtaleinngåelsen.

Ofte stilte spørsmål om angrerett

Kan selgeren nekte å ta imot en retur?

Nei, dersom vilkårene for angrerett er oppfylt, kan selgeren ikke nekte å ta imot returen. Selgeren er forpliktet til å refundere kjøpesummen innen 14 dager. Dersom selgeren nekter, kan forbrukeren klage til Forbrukertilsynet eller bringe saken inn for Forbrukerklageutvalget.

Hva skjer dersom varen er brukt?

Du har lov til å undersøke varen på samme måte som du ville gjort i en butikk. Dersom varen har blitt brukt ut over dette, kan selgeren kreve et fradrag i tilbakebetalingen som tilsvarer verdiforringelsen. Det er selgeren som må bevise at varen har mistet verdi.

Gjelder angrerett ved kjøp fra utlandet?

Angrerettloven gjelder for kjøp fra næringsdrivende som retter sin virksomhet mot norske forbrukere. Dersom du kjøper fra en utenlandsk nettbutikk som markedsfører seg mot Norge, vil norsk angrerett normalt gjelde. For kjøp fra EU/EØS-land gjelder også tilsvarende regler etter forbrukerrettighetsdirektivet.

Hva med angrerett på digitale produkter?

Digitalt innhold som leveres elektronisk – for eksempel nedlastbar programvare, e-bøker eller strømmetjenester – er underlagt egne regler. Dersom du har samtykket til at leveringen starter før angrefristen utløper, og har bekreftet at du forstår at angreretten dermed bortfaller, kan du ikke angre kjøpet etter at nedlastingen eller strømmingen har begynt.

Lurer du på om du har angrerett ved kjøp mellom privatpersoner? Les mer i vår artikkel om angrerett ved kjøp på Finn.

Ved kjøp av bolig gjelder egne regler. Se vår gjennomgang av muligheter og begrensninger ved å angre boligkjøp.


Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.

Trygghet og tillit

Gratis og uforpliktende

Kun seriøse aktører

Få flere tilbud

Vi finner tilbudene for deg

Skjemaet tar kun 40 sekunder.

Få flere tilbud