Hva sier avtaleloven § 36?
Avtaleloven § 36 ble tilføyd ved lovendring i 1983 og erstattet en rekke eldre ugyldighetsregler. Bestemmelsen fastsetter at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres dersom det ville virke urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Vurderingen skal ta hensyn til avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtalens inngåelse, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
Bestemmelsen er generell og kan brukes på alle typer avtaler – fra forbrukeravtaler til kommersielle kontrakter mellom næringsdrivende. Det er likevel viktig å merke seg at terskelen for lemping er høyere i profesjonelle forhold enn i forbrukerforhold. Domstolene legger særlig vekt på om det foreligger et ujevnt styrkeforhold mellom partene, og om den ene parten har hatt reell mulighet til å påvirke avtalevilkårene.
Vilkårene for lemping etter § 36
For at domstolene skal kunne lempe en avtale etter § 36, må det foreligge en urimelighet som er kvalifisert. Det er ikke tilstrekkelig at avtalen fremstår som noe ubalansert – det kreves at vilkårene klart avviker fra det som ville vært rimelig mellom partene. Vurderingen er sammensatt og bygger på flere momenter som lovgiver har trukket frem i bestemmelsen.
Det første momentet er avtalens innhold. Domstolene ser på selve vilkårene og vurderer om de innebærer en uforholdsmessig fordel for den ene parten på bekostning av den andre. Et typisk eksempel er ansvarsfraskrivelser som i praksis fritar den ene parten for ethvert ansvar, selv ved grov uaktsomhet.
Det andre momentet er partenes stilling. En forbruker som inngår avtale med en stor næringsdrivende vil i utgangspunktet ha et svakere forhandlingsgrunnlag. Domstolene tar hensyn til om parten hadde juridisk rådgivning, om vedkommende forstod innholdet i avtalen, og om det forelå et økonomisk press som begrenset valgmulighetene.
Det tredje momentet er forholdene ved avtalens inngåelse. Har den ene parten gitt ufullstendig eller villedende informasjon, kan dette trekke i retning av at avtalen bør settes til side. Det samme gjelder dersom avtaleparten ikke fikk rimelig tid til å sette seg inn i vilkårene før signering.
Senere inntrådte forhold og endrede omstendigheter
Et særtrekk ved avtaleloven § 36 er at den også åpner for å ta hensyn til omstendigheter som har oppstått etter avtaleinngåelsen. Dersom forholdene endrer seg vesentlig, slik at avtalen blir urimelig å opprettholde, kan domstolene gripe inn. Et klassisk eksempel er langvarige husleiekontrakter hvor markedsprisen har endret seg drastisk i løpet av leieperioden.
Det er imidlertid viktig å understreke at alminnelig prisutvikling og normale konjunktursvingninger normalt ikke vil gi grunnlag for lemping. Det kreves at endringene er av en slik karakter at det ville fremstå som klart urimelig å opprettholde avtalen uendret. Force majeure-lignende hendelser, som pandemier eller naturkatastrofer, kan i visse tilfeller gi grunnlag for slik lemping.
Har du spørsmål om forbrukerrettigheter knyttet til avtaler, kan du lese mer om reklamasjonsregler og dine rettigheter som forbruker i vår artikkel om forbrukerrett.
Rettspraksis – viktige dommer om § 36
Høyesterett har behandlet en rekke saker som belyser bruken av avtaleloven § 36. I den såkalte Røeggen-dommen fra 2013 (Rt. 2013 s. 388) tok Høyesterett i storkammer stilling til om avtaler om sammensatte investeringsprodukter kunne lempes. Saken gjaldt en forbruker som hadde investert i komplekse finansielle produkter uten å fullt ut forstå risikoen. Høyesterett konkluderte med at avtalevilkårene var urimelige og satte dem til side.
En annen viktig avgjørelse er Rt. 2012 s. 1926, hvor Høyesterett vurderte om en konkurranseklausul i en ansettelsesavtale kunne lempes etter § 36. Domstolen fant at klausulen var for vidtrekkende og begrenset den i tid og omfang. Denne dommen illustrerer at bestemmelsen også kan brukes til å justere enkeltvilkår uten å sette hele avtalen til side.
Domstolene har gjennom rettspraksis utviklet en rekke retningslinjer for urimelighetsvurderingen. Generelt kreves det mer for å lempe kommersielle avtaler mellom profesjonelle parter enn forbrukeravtaler. I næringsdrivendeforhold legges det stor vekt på at partene bør bære risikoen for sine egne disposisjoner.
Forholdet mellom § 36 og andre ugyldighetsregler
Avtaleloven inneholder flere bestemmelser som kan føre til at en avtale kjennes ugyldig. De tradisjonelle ugyldighetsreglene i §§ 28–33 omhandler tvang, svik og andre grove forhold. Avtaleloven § 36 fungerer som et supplement til disse reglene og har et bredere virkeområde. Mens de eldre reglene krever konkrete ugyldighetsgrunner, gir § 36 en mer fleksibel helhetsvurdering.
I praksis ser man at § 36 ofte påberopes subsidiært i tillegg til andre ugyldighetsregler. Dersom vilkårene for svik etter § 30 ikke er oppfylt, kan det likevel tenkes at forholdet rammes av den bredere urimelighetsvurderingen i § 36. Det er verdt å merke seg at § 36 også omfatter ensidige disposisjoner som testamenter og fullmakter, noe de eldre reglene ikke gjør i like stor grad.
Dersom du ønsker å lese mer om avtaleinngåelse og kontraktsrett, kan du se vår artikkel om kontraktsbrudd og mislighold av avtaler.
Praktiske eksempler på bruk av § 36
Bestemmelsen har bred praktisk anvendelse. Et typisk eksempel er standardkontrakter hvor den ene parten ensidig har utformet vilkårene. Dersom en forbruker kjøper et produkt og selgeren har inntatt en klausul som fritar for ansvar ved alle typer mangler, vil dette normalt anses som urimelig. Tilsvarende kan klausuler som gir den ene parten ensidig rett til å endre prisen uten varsel, bli ansett som urimelige vilkår.
Innen arbeidsretten brukes § 36 blant annet til å prøve konkurranseklausuler, bindingsklausuler og bonusordninger. Dersom en arbeidstaker har blitt bundet av en svært vidtrekkende konkurranseklausul uten tilstrekkelig kompensasjon, kan klausulen bli satt til side eller begrenset av domstolene. I leiemarkedet kan bestemmelsen brukes til å lempe urimelige oppsigelsesklausuler eller klausuler som overfører all risiko til leietaker.
Det er viktig å være oppmerksom på at domstolene også kan endre vilkår i stedet for å sette dem helt til side. Domstolene har altså en viss fleksibilitet og kan skreddersy løsningen til den konkrete saken. Dette innebærer at retten for eksempel kan redusere en urimelig høy dagmulkt til et rimelig nivå, i stedet for å fjerne dagmulktklausulen i sin helhet.
Prosessen – hvordan påberoper man § 36?
Den som mener at et avtalevilkår er urimelig, må som hovedregel bringe saken inn for domstolene. I noen tilfeller kan man også ta opp spørsmålet i en klagenemnd eller gjennom mekling. Det er viktig å være klar over at bevisbyrden i utgangspunktet ligger hos den som påberoper seg lemping. Vedkommende må dokumentere at vilkårene er urimelige og legge frem relevante opplysninger om forholdene ved avtaleinngåelsen.
Dersom du vurderer å påberope deg avtaleloven § 36, bør du innhente juridisk rådgivning så tidlig som mulig. En advokat kan vurdere om vilkårene for lemping er oppfylt, og hjelpe deg med å dokumentere saken på best mulig måte. Det kan også være aktuelt å forsøke å forhandle med motparten før saken eventuelt bringes inn for retten, da mange tvister løses gjennom utenrettslig forlik.
Ofte stilte spørsmål om avtaleloven § 36
Kan § 36 brukes på alle typer avtaler?
Ja, bestemmelsen er generell og kan i prinsippet brukes på alle typer avtaler, inkludert kjøpsavtaler, leieavtaler, arbeidsavtaler og kommersielle kontrakter. Terskelen varierer imidlertid avhengig av om det er en forbrukeravtale eller en avtale mellom profesjonelle parter.
Hva er forskjellen mellom ugyldighet og lemping?
Ugyldighet innebærer at hele avtalen eller deler av den kjennes uten rettsvirkning fra starten. Lemping etter § 36 gir derimot domstolene mulighet til å justere avtalevilkårene slik at de blir rimelige, uten nødvendigvis å kjenne hele avtalen ugyldig. Lemping er altså en mildere reaksjon som gir større fleksibilitet.
Er det noen foreldelsesfrist for å påberope § 36?
Avtaleloven § 36 har ikke en egen foreldelsesfrist, men de alminnelige reglene om foreldelse vil gjelde for krav som springer ut av avtalen. Generelt er det tilrådelig å reagere så raskt som mulig dersom man mener at avtalevilkår er urimelige, for å unngå at kravet foreldes eller at passivitet svekker saken.
Kan jeg selv argumentere for lemping uten advokat?
Du har rett til å representere deg selv i domstolene, men saker om avtaleloven § 36 er ofte komplekse og krever grundig juridisk argumentasjon. Det anbefales sterkt å søke juridisk rådgivning, særlig fordi urimelighetsvurderingen beror på en helhetsvurdering av mange faktorer.
Les også om kjøpsloven og dine rettigheter ved kjøp av varer for å forstå samspillet mellom kjøpsloven og avtalerettens regler.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
