Kjøpslovens virkeområde og anvendelse
Kjøpsloven av 13. mai 1988 gjelder for kjøp av løsøre, det vil si fysiske gjenstander som kan flyttes. Loven gjelder ikke for kjøp av fast eiendom (som reguleres av avhendingslova), kjøp av tjenester eller kjøp av immaterielle rettigheter. Loven gjelder heller ikke for forbrukerkjøp, som reguleres av forbrukerkjøpsloven.
Kjøpsloven gjelder altså i tre hovedsituasjoner: kjøp mellom to privatpersoner, kjøp mellom to næringsdrivende, og kjøp der en privatperson selger til en næringsdrivende. Den gjelder også for tilvirkningskjøp – altså kjøp av noe som skal produseres – med mindre bestilleren skal skaffe en vesentlig del av materialet.
Et sentralt trekk ved kjøpsloven er at den er deklaratorisk. Det betyr at partene kan avtale vilkår som avviker fra lovens bestemmelser. Loven fungerer derfor som et bakgrunnsregelverk som gjelder dersom partene ikke har avtalt noe annet. Denne avtalefriheten gjør det spesielt viktig å lese kontrakten nøye og forstå hvilke vilkår som gjelder for det konkrete kjøpet.
Levering og risikoens overgang
Reglene om levering bestemmer hvor og når selgeren skal stille varen til kjøperens rådighet. Etter kjøpsloven skal varen normalt leveres på selgerens forretningssted, med mindre annet er avtalt. Ved forsendelseskjøp anses varen levert når den er overgitt til fraktføreren. Leveringsstedet og -tidspunktet har stor praktisk betydning fordi det er utgangspunktet for risikoens overgang.
Risikoens overgang innebærer at kjøperen bærer risikoen for varen fra leveringstidspunktet. Dersom varen blir skadet eller går tapt etter levering, er det kjøperen som lider tapet. Risikoovergang forutsetter at varen er tilstrekkelig identifisert til kjøpet – selgeren kan altså ikke overføre risikoen for en uspesifisert vare.
Dersom selgeren leverer for sent, foreligger det forsinkelse. Kjøperen kan da holde tilbake kjøpesummen, kreve oppfyllelse, heve kjøpet eller kreve erstatning. For at kjøperen skal kunne heve, kreves det at forsinkelsen utgjør et vesentlig kontraktsbrudd. Kjøperen må reklamere i tide og gi selgeren mulighet til å oppfylle før heving er aktuelt.
Mangler etter kjøpsloven
En vare har en mangel dersom den ikke samsvarer med det som er avtalt, eller dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger som har innvirket på kjøpet. Mangelsvurderingen tar utgangspunkt i hva partene har avtalt – dersom varen avviker fra avtalen i art, mengde, kvalitet eller andre egenskaper, foreligger det en mangel.
Kjøpsloven inneholder også regler om uriktige og mangelfulle opplysninger. Dersom selgeren har gitt opplysninger om varen som ikke stemmer med virkeligheten, og disse opplysningene kan antas å ha innvirket på kjøpet, foreligger det en mangel. Det samme gjelder dersom selgeren har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved varen som selgeren kjente eller burde kjenne til.
For mange kjøp brukes en «som den er»-klausul, som betyr at varen selges i den tilstand den befinner seg i. Kjøpsloven paragraf 19 regulerer slike kjøp og fastslår at det likevel foreligger en mangel dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger, har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold, eller dersom varen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å forvente ut fra pris og omstendighetene for øvrig.
Reklamasjon – frister og krav
For å beholde sine rettigheter ved mangel må kjøperen reklamere overfor selgeren. Reklamasjonen er en melding til selgeren om at kjøperen vil gjøre mangelen gjeldende. Kjøpsloven opererer med to typer reklamasjonsfrist: den relative og den absolutte fristen.
Den relative reklamasjonsfristen innebærer at kjøperen må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde blitt oppdaget. Hva som er rimelig tid, vurderes konkret i den enkelte sak, men utgangspunktet er at kjøperen ikke bør vente unødig lenge. I praksis bør reklamasjonen fremsettes innen et par uker etter at mangelen ble oppdaget.
Den absolutte reklamasjonsfristen etter kjøpsloven er to år fra kjøperen overtok varen. Etter utløpet av denne fristen kan kjøperen ikke lenger gjøre mangelen gjeldende, med mindre selgeren har opptrådt grovt uaktsomt, i strid med redelighet og god tro, eller har gitt en garanti som strekker seg utover to år. Det er viktig å merke seg at fristen løper fra overtakelsestidspunktet, ikke fra kjøpstidspunktet.
Sammenlign gjerne med forbrukerkjøpslovens regler i vår artikkel om kjøpsloven vs forbrukerkjøpsloven for å se forskjellene.
Misligholdsbeføyelser ved mangel
Dersom varen har en mangel og kjøperen har reklamert i tide, har kjøperen en rekke misligholdsbeføyelser til rådighet. Kjøperen kan kreve retting, prisavslag, heving eller erstatning. Valget mellom disse beføyelsene avhenger av mangelens art og omfang.
Selgeren har rett til å avhjelpe mangelen ved retting eller omlevering, forutsatt at dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og innen rimelig tid. Dersom selgeren ikke avhjelper mangelen innen rimelig tid, kan kjøperen kreve prisavslag eller heving. Prisavslaget skal tilsvare forholdet mellom varens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstidspunktet.
For å heve kjøpet etter kjøpsloven kreves det at mangelen utgjør et vesentlig kontraktsbrudd. Ved vesentlighetsvurderingen ser domstolene blant annet på mangelens betydning for kjøperen, om mangelen kan avhjelpes, og om selgeren har opptrådt klanderverdig. I tillegg til retting, prisavslag og heving kan kjøperen kreve erstatning for det tapet mangelen har forårsaket.
Selgers rettigheter og kjøpers plikter
Kjøpsloven regulerer ikke bare kjøperens rettigheter, men også selgerens rettigheter og kjøperens plikter. Kjøperen har plikt til å betale kjøpesummen til rett tid og på rett sted. Dersom kjøperen ikke betaler, kan selgeren holde varen tilbake, kreve betaling, heve kjøpet eller kreve erstatning.
Kjøperen har også plikt til å medvirke til kjøpet, for eksempel ved å hente varen på avtalt sted eller ved å stille nødvendige dokumenter til rådighet. Dersom kjøperen ikke medvirker, kan selgeren sette en rimelig tilleggsfrist og deretter heve kjøpet dersom kjøperen fortsatt ikke medvirker.
Selgeren har videre rett til å rette en mangel selv om kjøperen ikke har krevd det, forutsatt at rettingen kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen. Denne avhjelpsretten gir selgeren mulighet til å begrense sine tap ved å rette mangelen i stedet for å måtte akseptere prisavslag eller heving. Selgeren må imidlertid tilby retting innen rimelig tid etter at reklamasjonen er mottatt.
Har du spørsmål om erstatning ved kjøp? Les vår artikkel om erstatning i Norge for en grundig gjennomgang av erstatningsvilkårene.
Internasjonale kjøp og CISG-konvensjonen
Ved kjøp av varer over landegrensene kan FNs konvensjon om internasjonale løsørekjøp (CISG) komme til anvendelse. Norge har ratifisert CISG, og konvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom kjøpsloven paragraf 5. CISG gjelder for kjøp av løsøre mellom parter som har sine forretningssteder i ulike konvensjonsstater.
CISG inneholder regler om avtaleinngåelse, partenes plikter, mangler, forsinkelse og erstatning. Konvensjonen ligner på den norske kjøpsloven, men det finnes viktige forskjeller. For eksempel har CISG andre regler om reklamasjonsfristens lengde og om hevingsadgangen. Ved internasjonale kjøp er det derfor viktig å avklare om CISG eller nasjonal lov gjelder for det konkrete kjøpet.
Partene kan avtale at CISG ikke skal gjelde for deres kjøp, og det er vanlig at internasjonale kontrakter inneholder en klausul om lovvalg som enten inkluderer eller ekskluderer CISG. Dersom du handler med utenlandske parter, anbefales det å søke juridisk rådgivning for å sikre at kontrakten regulerer lovvalg og tvisteløsning på en hensiktsmessig måte.
Ofte stilte spørsmål om kjøpsloven
Gjelder kjøpsloven for bruktbilsalg mellom private?
Ja, kjøpsloven gjelder for salg av bruktbil mellom privatpersoner. Dersom bilen selges «som den er», kan kjøperen likevel reklamere dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger, unnlatt å opplyse om vesentlige forhold, eller dersom bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å forvente.
Kan selger fraskrive seg alt ansvar?
Selv om kjøpsloven er deklaratorisk og tillater avvikende avtaler, kan selgeren ikke fraskrive seg ansvar for opplysninger som er gitt i strid med redelighet og god tro. Dersom selgeren bevisst har holdt tilbake opplysninger om vesentlige feil, vil en generell ansvarsfraskrivelse normalt ikke stå seg rettslig.
Hva er forskjellen på mangel og forsinkelse?
En mangel foreligger når varen er levert, men ikke samsvarer med avtalen. Forsinkelse foreligger når varen ikke leveres til avtalt tid. Begge deler gir kjøperen rett til å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, men beføyelsene er noe ulike. Ved forsinkelse kan kjøperen for eksempel kreve oppfyllelse, mens dette ikke er aktuelt ved mangel.
Kan jeg angre et kjøp etter kjøpsloven?
Kjøpsloven gir ingen generell angrerett. Angrerett er regulert i angrerettloven og gjelder ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted til forbrukere. Dersom du har kjøpt en vare fra en privatperson, har du i utgangspunktet ingen angrerett med mindre dette er særskilt avtalt.
Skal du kjøpe bolig? Les vår artikkel om hvordan unngå at boligsalget ender i retten for viktige råd om boligkjøp.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
